Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av ire (2; truleg påverka av hir

Tyding og bruk

otte, uro i hugen
Døme
  • ho hadde ein vond ir i seg
Artikkelside

ire 2

ira

verb

Opphav

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Døme
    • han irte på det – hadde ikkje hug til det
Artikkelside

irregulær

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og regulær

Tyding og bruk

Døme
  • irregulær krigføring i det okkuperte Noreg

Faste uttrykk

  • irregulær tropp
    tropp som ikkje høyrer til den vanlege krigsmakta
Artikkelside

iridium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk iris ‘regnboge’

Tyding og bruk

sølvkvitt, hardt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 77;
kjemisk symbol Ir
Artikkelside

irrelevans

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og relevans

Tyding og bruk

det å vere irrelevant;
skort, mangel på tilknyting til hovudsaka
Artikkelside

irreduktibel

adjektiv

Opphav

av latin ir- og reducere ‘føre attende’; jamfør ir-

Tyding og bruk

særleg i matematikk: som ikkje kan reduserast eller løysast opp i faktorar
Artikkelside

irreell

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og reell

Tyding og bruk

Artikkelside

irrasjonalitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og rasjonalitet

Tyding og bruk

det å vere fornuftsstridig
Artikkelside

irregularitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ir- og regularitet

Tyding og bruk

det å vere irregulær;
det å ikkje vere regelbunden
Artikkelside

irrasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og rasjonal

Tyding og bruk

  1. som strir mot fornufta;
  2. som ikkje kan uttrykkjast i heile tal eller brøkar;
    til skilnad frå rasjonal (2)
    Døme
    • irrasjonal funksjon;
    • irrasjonalt tal
Artikkelside
Side 1 av 2