Avansert søk

29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

innleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å innleie (1);
    byrjing, opning
    Døme
    • trass i god innleiing tapte Noreg likevel landskampen
  2. innleiande del av skriftleg eller munnleg framstilling
    Døme
    • boka hadde ei lang innleiing;
    • etter innleiinga hennar vart det ein hissig debatt

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. fastsett pris;
    takst, tariff
    Døme
    • nye satsar for eigedomsskatt
  2. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  3. fråspark som innleiing til eit hopp
    Døme
    • treffe i satsen
  4. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats
  5. i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoff (frukt, sukker og anna) og gjær
    Døme
    • 50 liter med sats
  6. eksplosiv blanding;
    jamfør tennsats
    Døme
    • satsen på ei fyrstikk
  7. om eldre forhold i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ein tekst som skal prentast

Faste uttrykk

  • ta sats
    • begynne eit sprang eller hopp;
      satse (2)
    • ta mot til seg
      • dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Tyding og bruk

  1. som er elska, velsedd eller omtykt;
    høgt verdsett
    Døme
    • ein kjær gjest;
    • eit kjært minne;
    • ha noko kjært
    • brukt som substantiv
      • skiljast frå sine kjære
  2. brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
    Døme
    • kjære deg;
    • kjære Anne og Håvard
    • brukt som substantiv
      • god morgon, kjære
  3. Døme
    • ho vart kjær i han

Faste uttrykk

  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    • ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    • samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    • plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    • fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    • plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    • la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    • gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    • ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    • bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    • lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

tilsprang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bukken tok tilsprang og ville hoppe over gjerdet
  2. byrjing, innleiing;
    Døme
    • tilsprang til ein ny strid

smørgåsbord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om svenske forhold: kaldtbord (som innleiing til eit større måltid)
  2. i overført tyding: stort utval
    Døme
    • eit smørgåsbord med stilarter

rett skal vere rett

Tyding og bruk

det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk);
Sjå: rett

prolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘fortale’

Tyding og bruk

  1. høvesdikt framført som innleiing til ei festleg tilstelling
  2. fortale eller innleiing til eit skodespel
  3. i idrett: innleiingsløp til etapperitt
    Døme
    • vinne prologen til etapperittet Italia rundt

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir