Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Nynorskordboka
30
oppslagsord
hylster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
eller
lågtysk
;
jamfør
hylje
Tyding og bruk
dekke kring noko
;
futteral
Døme
hylsteret på pistolen
kokong
Døme
larva kraup ut av hylsteret sitt
Artikkelside
skal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skjel
Tyding og bruk
hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
Døme
store, svarte skjel med tjukt skal
;
dei fann skal frå små sjødyr
som etterledd i ord som
eggeskal
hummarskal
ytste laget på frukt, frø eller grønsak
Døme
agner og skal
;
ha rive skal av ein appelsin i røra
som etterledd i ord som
appelsinskal
bananskal
frøskal
nøtteskal
potetskal
hylster
(1)
,
lag
(1)
Døme
eit skal av betong
flak av noko hardt
Døme
slå eit skal av tanna
i
overført tyding
: stengsel som vernar mot omverda
Døme
han gjekk inn i skalet sitt
i
overført tyding
: noko tomt og innhaldslaust
Døme
utan kultur er byen eit tomt skal
i
fysikk
:
elektronskal
Artikkelside
strømpe
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
tettsitjande plagg til å tre på kvart av beina
;
hose
(
1
I)
;
sokk
(1)
Døme
få hol på strømpene
som etterledd i ord som
knestrømpe
nylonstrømpe
vernande dekke
eller
hylster kring ei leidning
eller
ein annan del av noko
Artikkelside
slire
1
I
,
slir
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíðr
Tyding og bruk
hylster til å stikke kniv, sabel, sverd
eller liknande
i
Døme
stikke kniven i slira
rest av hylster kring stilken på somme soppar
;
jamfør
sliresopp
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel
;
i friluft
;
utandørs
;
motsett
inne
(1)
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei verken ute eller inne
;
ute på trappa
på ein stad unna eit visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Døme
ute på fjorden
;
ute på kjøkenet
;
ute ved kysten
;
ute på øyane
ikkje heime
;
ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
heimanfrå i lengre tid
;
i utlandet
;
på framand stad
Døme
han var ute under krigen
;
ute og heime
heimanfrå for å vere selskapeleg
Døme
vere ute på byen
;
ho er ute til langt på natt
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kyllingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
;
kniven er ute av slira
brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert
eller liknande
;
ikkje lenger del av
Døme
garden er ute av familien
;
ho er ute av konkurransen
;
han er ute av soga
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg ute
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
Døme
vere ute for eit uhell
;
ho var ute for ein svindlar på internett
til endes
;
forbi, slutt
;
utgått
Døme
fristen er ute
;
før året er ute
;
snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
ikkje på moten
;
ikkje etterspurd
;
motsett
inne
(6)
Døme
slengbukser er heilt ute no
Faste uttrykk
hundre og eitt ute
det ser verkeleg ille ut
;
spelet er tapt
;
jamfør
hundreogein
er flyet forseinka, er hundre og eitt ute
;
no er hundre og eitt ute
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ute av spel
ikkje kunne delta i noko
;
ikkje vere aktivt med på noko
han har brote foten og er ute av spel fram til jul
vere seint ute
vere (for) sein til noko
;
vere forseinka
vere seint ute med julegåvene
;
han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
vere ute av seg
kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling
eller liknande
ho var heilt ute av seg av sorg
;
eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
vere ute med nokon
ikkje vere håp om redning
;
vere fortapt
båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside
smokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
smokkr
‘brystduk’
;
av
smyge
Tyding og bruk
hylster av gummi til å ha på finger
gummihylster med hol i til å ha rundt ei flaskeopning til å suge av
;
tåte
(
1
I
, 1)
;
jamfør
tåtesmokk
Døme
hola i smokken er laga for langsam mating
liten
tutt
(1)
av gummi eller liknande med plastskive som ein gjev spedbarn for trøyst
;
narresmokk
,
tutt
(3)
Døme
suge på smokken
;
slutte med smokk
Artikkelside
mansjett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
diminutiv
av
manche
‘erm’
;
av
latin
manus
‘hand’
Tyding og bruk
brei linning nedst på ei erm
Døme
ei skjorte med stiva mansjettar
hylster, krage på lysestake
eller
stempel
;
jamfør
lysmansjett
Faste uttrykk
støyte nokon på mansjettane
fornærme nokon
Artikkelside
kappe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Tyding og bruk
sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
ein domar i svart kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
ho leitar i lommene på kappa
som etterledd i ord som
regnkappe
hovudplagg
av lett stoff for kvinner
smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfald
hos
blautdyr
;
jamfør
kappedyr
lite hus
eller
lok over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane
;
samanbindingsartikkel
Faste uttrykk
bere kappa på begge akslene
prøve å vere ven med begge partar i ein strid
;
tene to herrar
kappe og krage
presteembete
snu/vende kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden
;
ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
ta på si kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
kabel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kabel
og
fransk
câble
;
frå
latin
capulum
‘reip’ av
capere
‘ta’
Tyding og bruk
kraftig
trosse
av tau
eller
ståltråd
;
vaier
leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
i
overført tyding
: (lang) klatt av avføring
;
drit, lort
Faste uttrykk
leggje ein kabel
ha avføring
;
drite
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100