Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
huse
husa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
húsa
Tyding og bruk
gje husly til
Døme
huse nokon for natta
ha i medvitet
Døme
huse vonde tankar
byggje hus
Døme
huse opp garden
bu
(
3
III)
;
losjere
Døme
dei har hust der ei tid
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
skrike
2
II
skrika
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
setje i høge og skjerande lydar
;
hyle, yle
Døme
skrike høgt av smerte
gråte høgt
Døme
småbarn skrik når dei svelt
bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle
;
rope
Døme
skrike i munnen på kvarandre
;
skrike om hjelp
gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd
;
knirke
,
kvine
Døme
døra skreik på hengslene
;
stormen skreik rundt huset
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
jamfør
skrikande
Døme
fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult
;
armoda skreik imot oss
Faste uttrykk
skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut
Artikkelside
fråstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
mellomrom
,
distanse
(1)
;
avstand
(1)
Døme
fråstanden mellom husa er ti meter
;
stå i høveleg fråstand frå bålet
;
sjå noko på lang fråstand
;
på fråstand ser det fint ut
i overført tyding: stort skilje
;
gap
(
2
II
, 3)
;
avstand
(2)
Døme
det er stor fråstand mellom partane
Faste uttrykk
ta fråstand frå
seie seg sterkt usamd med eller i
;
ta avstand frå
Artikkelside
for størstedelen
Tyding og bruk
for det meste
;
vesentleg
;
Sjå:
størstedel
Døme
husa var for størstedelen tomme
Artikkelside
størstedel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: største delen
;
mesteparten
Døme
størstedelen av elevane greier eksamen
Faste uttrykk
for størstedelen
for det meste
;
vesentleg
husa var for størstedelen tomme
Artikkelside
vimpel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
same opphav som
norrønt
vimpill
‘hovudduk’
Tyding og bruk
smalt, trekanta
eller
bandforma flagg (med splitt)
Døme
det hang flagrande vimplar mellom husa
;
hengje opp fargerike vimplar
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opningar eller liknande
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
ein tett dunk
;
taket er tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vasstett
som har
tetna
;
tilstoppa
Døme
vere tett i nasen
;
vasken er tett
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
Døme
tett skog
;
ein tett hekk
;
tett busetnad
;
garn med tette masker
samantrengd, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett skydekke
;
tett snødrev
;
tett trengsel
;
tett trafikk
;
dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
brukt som
adverb
:
bu tett
;
husa står tett
;
det snør tett
om forhold mellom menneske:
nær
(
1
I
, 2)
,
fortruleg
(1)
Døme
få til eit tettare samarbeid
brukt som adverb:
jobbe tettare saman
fast bygd
;
fyldig, solid
Døme
ein tett og undersetsig kar
som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Døme
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
brukt som
adverb
:
bilane køyrer tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, utan mellomrom
Døme
klemme nokon tett inntil seg
;
danse tett saman
;
leve tett på kvarandre
;
kleda slutta tett om kroppen
;
bu tett ved skulen
Faste uttrykk
halde tett
ikkje seie noko
kome tett på
kome nær
;
bli godt kjent med
han kjem tett på kundane
tett i nøtta
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
avgjersla var heilt tett i nøtta
;
eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
husa ligg tett i tett
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúmr
Tyding og bruk
rommeleg
(1)
;
vid
(
2
II)
;
lang
(
2
II
, 4)
Døme
romme sko
;
det var romt mellom husa
;
rom tid
brukt som
adverb
: godt og vel
Døme
romt hundre deltakarar
open
,
fri
(
2
II)
Døme
i rom sjø
om vind: som er lett å segle i
Døme
segle i rom vind
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100