Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
heldigvis
adverb
Opphav
jamfør
-vis
Tyding og bruk
til alt
hell
Døme
det gjekk heldigvis bra
Artikkelside
smelle
2
II
smella
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lyde kort og skarpt
Døme
det dundra og small frå skytebana
;
det small i isen
;
flagget small friskt i vinden
breste, sprekke med eit
smell
(
2
II
, 1)
Døme
skaftet small av
bere laust
Døme
det small i med kuling frå nordvest
eksplodere, sprenge, gå av
Døme
ho var heldigvis ikkje i nærleiken da bomba small
bli ramma av plutseleg krise, ulykke
eller liknande
Døme
vi burde ha oppdaga problema lenge før det small
Artikkelside
tankestrek
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
teikn (–) som mellom anna blir brukt til å markere strekning, intervall, pause, innskot eller replikk
Døme
ho var 20–30 år gammal
;
reise Alta–Tromsø
;
dei er ferdige no – heldigvis
Artikkelside
takk
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þǫkk
Tyding og bruk
kjensle av skyldnad og velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje
;
takksemd
Døme
eg var overvelda og full av takk
teikn på
takk
(
1
I
, 1)
i form av ytring eller anna handling
Døme
ei gåve til takk
;
få ei blomebukett som takk for arbeidet
;
vere takk skuldig
;
du skal ha takk for innspelet
brukt i utrop for å gje uttrykk for takksemd
;
brukt i høfleg samtykke eller avslag
Døme
takk for hjelpa!
takk for maten!
så takk!
ja takk
;
nei takk
brukt ironisk om gjengjeld som syner manglande takksemd
Døme
det var takken for å vere hjelpsam!
Faste uttrykk
da skal du ha takk
brukt som
uttrykk
for negativ overrasking: da er det gjort
;
da nyttar ingen ting
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
sjølv takk
takk, det same
;
takk til deg òg
takk for laget! – Sjølv takk!
ta til takke med
nøye seg med
takk for sist
brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
takk og farvel
det at noko tek slutt
dette er takk og farvel til norsk toppfotball
takk og pris
brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam
;
heldigvis
takk og pris for at vi bur i eit demokrati
;
takk og pris kom ho seg unna
takk vere
på grunn av
Artikkelside
pris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
príss
‘ære, lov, stas, prakt’
,
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
;
av
latin
pretium
‘verdi’
Tyding og bruk
pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste
;
verdi i pengar
;
kostnad
(1)
Døme
prisen på brød
;
prisane på bustader gjekk opp
;
dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
utmerking for særleg god innsats
;
premie i konkurranse
Døme
dele ut prisar i fire ulike kategoriar
det å
prise
(
3
III)
noko eller nokon
;
ros, lovprising
Døme
syngje vinens pris
Faste uttrykk
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
ta prisen
vere best
;
utmerkje seg
takk og pris
brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam
;
heldigvis
takk og pris for at vi bur i eit demokrati
;
takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
levande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
som lever
;
som er i live
Døme
levande skapningar
;
kvalen føder levande ungar
;
dei har alltid levande blomstrar på bordet
;
heldigvis kom vi levande frå brannen
som etterledd i ord som
attlevande
dalevande
nolevande
brukt som
substantiv
:
levande og døde
naturtru
;
livfull
Døme
gje ei levande framstilling av noko
brukt som
adverb
:
dei er levande interesserte i moderne kunst
framleis aktuell
Døme
levande tradisjonar
mogleg
eller
verd å leve i
eller
med
Døme
her er ikkje levande
Faste uttrykk
ei levande legende
ein person som er vorten ei
legende
(2)
medan han eller ho framleis lever
politikaren er ei levande legende i partiet
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
ikkje ei levande sjel
ikkje eit einaste menneske
;
ingen
eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
levande lys
tent stearinlys
vi hadde fyr i peisen og levande lys
levande musikk
musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
levande vekt
vekt av eit husdyr
;
til skilnad frå
slaktevekt
meir død enn levande
berre så vidt i live
da dei fann henne, var ho meir død enn levande
Artikkelside
hell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
medgang
,
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Døme
må hell og lykke følgje deg!
ha hellet med seg
;
han prøvde seg med hell i forretningslivet
;
prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside
forsikre
forsikra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjere sikker’
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
seie
eller
hevde for visst
;
overtyde
;
garantere
Døme
forsikre nokon om at oppgåva er i trygge hender
;
eg kan forsikre deg at eg vil
teikne
forsikring
(3)
på
;
trygde
(3)
,
assurere
Døme
forsikre huset sitt
;
forsikre kunstverk mot skade og tjuveri
;
ho var heldigvis forsikra
Faste uttrykk
forsikre seg om
gjere seg viss på
forsikre seg om at døra er låst
Artikkelside
drops
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
fleirtal
av
drop
‘drope’
Tyding og bruk
lite, hardt stykke av sukker og druesukker tilsett smak av frukt, peparmynte, lakris eller liknande til å suge på
;
sukkertøy
Døme
fylte drops
;
drops med smak av appelsin
Faste uttrykk
blanda drops
litt av kvart
kategorien bestod av blanda drops, alt frå jazz til tradisjonell folkemusikk
både positivt og negativt
;
varierande
turen var blanda drops, men heldigvis var det fleire gode enn dårlege dagar
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100