Avansert søk

25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

greie 3

greia

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og samanheng med reie (4

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • greie garnet;
    • ho måtte greie med det sjølv
  2. vere i stand til;
    klare, meistre, orke
    Døme
    • greie å gå;
    • greie presset;
    • greie eksamen
  3. gjere opp;
    betale
    Døme
    • greie rekningane
  4. Døme
    • greie håret
  5. Døme
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    løyse, takle
    • ha viktige ting å greie opp i
  • greie seg
    1. vere nok
      • takk, det greier seg;
      • helvta får greie seg
    2. klare seg
      • greie seg godt;
      • våren kom seint, men plantene greidde seg
  • greie ut
    gjere sak eller emne skjønleg;
    undersøkje grundig
    • greie ut ei sak
  • greie ut om
    leggje ut om;
    forklare
    • ho greidde ut om prosjektet

grei

adjektiv

Opphav

norrønt greiðr

Tyding og bruk

  1. som er lett å skjøne;
    enkel, klar, tydeleg
    Døme
    • eit greitt svar;
    • ein grei måte å gjere ting på;
    • dette er ikkje så greitt å forstå
    • brukt som adverb
      • ho svarte stutt og greitt
  2. Døme
    • ein grei kar;
    • han er ikkje så grei å ha med å gjere;
    • vil du vere så grei å …
  3. om tilstand: i orden, problemfri
    Døme
    • ikkje ha det så greitt;
    • det er greitt!
  4. Døme
    • ei grei ordning;
    • det kunne vore greitt om …
  5. brukt som adverb: tilfredsstillande
    Døme
    • kvardagen fungerer greitt utan bil;
    • alle kom greitt frå utfordringa

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting eller forsikring etter ei utsegn
Døme
  • det er ikkje så greitt, sann;
  • akk ja, sann!

Faste uttrykk

  • hei sann
    1. brukt for å uttrykkje glede, overrasking, lystigheit, fart eller liknande;
      hei (4, 2)
      • hei sann, dette gjekk litt fort;
      • hei sann, kven er dette?
      • hei sann og hopp sann
    2. brukt som helsing eller tilrop
      • hei sann, hyggeleg å treffe deg;
      • hei sann, pappa
  • oi sann
    brukt for å uttrykkje overrasking
    • oi sann, eg har visst gløymt brillene;
    • oi sann, det var visst raudt lys
  • pytt sann
    brukt for å uttrykkje likesæle eller at noko ikkje er viktig
    • pytt sann, det gjer ikkje det grann;
    • men pytt sann, sånne tabbar skjer

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: svara

Opphav

norrønt svara

Tyding og bruk

  1. uttale seg munnleg eller skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • elevane svarte greitt på alt;
    • svare på ein førespurnad;
    • kva skal ein svare til slikt?
    • svare med eit smil;
    • han svarer kjapt på telefonen
  2. ta til motmæle
    Døme
    • du skal ikkje svare vaksne folk;
    • svarer du òg?
  3. gje atterljom
    Døme
    • bergveggen svarte når ein ropte
  4. Døme
    • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
  5. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik;
    • han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
  6. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv;
    • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  7. Døme
    • svare skatt
  8. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg
    • han må rekne ut om det svarar seg økonomisk

byrje

byrja

verb
kløyvd infinitiv: byrja

Opphav

norrønt byrja; samanheng med bere (3 ‘lyfte opp’

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • byrje spelet;
    • byrje livet på nytt;
    • byrje å gå i førevegen;
    • byrje med to tomme hender;
    • dei byrja arbeidet i går
  2. gå først i gang;
    Døme
    • det er eg som skal byrje
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • ferien var slutt og skulen byrja att;
    • sesongan byrjar i morgon
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med;
    Døme
    • byrje å bli gammal
  5. ha utgangspunkt
    Døme
    • stien byrjar ved dammen

Faste uttrykk

  • byrje for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • etter fem år i bransjen ynskte han å byrje for seg sjølv
  • til å byrje med
    i førstninga
    • til å byrje med gjekk det greitt

stemor

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

kvinne som ikkje er biologisk eller juridisk mor til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn (1) og stefar
Døme
  • barna bur med far og stemor;
  • bli adoptert av stemora si;
  • dei går greitt i lag med stemora si

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn og stemor
Døme
  • den vesle guten bur i lag med veslesyster, mor og stefar;
  • eg kjem greitt overeins med stefaren min;
  • bli adoptert av stefaren sin

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

radt

adverb

Opphav

jamfør rad (2

Tyding og bruk

  1. snøgt;
    greitt, lett
    Døme
    • det gjekk radt og lett;
    • han gjekk radt av garde
  2. beint fram, utan omveg;
    heilt fram
    Døme
    • fare radt til byen
  3. heilt, plent
    Døme
    • ikkje så radt
  4. gjerne
    Døme
    • det gjer eg radt

Faste uttrykk

skipeleg

adjektiv

Opphav

norrønt skipuligr

Tyding og bruk

  1. vel skipa, i god orden;
    Døme
    • det var skipeleg og greitt;
    • garden var i skipeleg stand
  2. om person: grei, ordentleg
    Døme
    • no må du vere skipeleg