Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

grave 1

adverb

Opphav

frå italiensk, av latin gravis ‘tung’; jamfør gravis

Tyding og bruk

i musikk: langsamt og med høgtideleg karakter

graven

adjektiv

Opphav

av perfektum partisipp av grave (2

Tyding og bruk

pung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pungr

Tyding og bruk

  1. liten pose av skinn, tøy eller liknande til å bere med seg småsaker i, særleg pengar;
  2. hudpose rundt testiklane;
  3. hudpose på buken hos pungdyr til å bere ungane i

Faste uttrykk

  • grave djupt i pungen
    betale mykje for noko;
    gje ein stor sum
  • gripe djupt i pungen
    betale godt;
    gje ein stor sum
  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • svi på pungen
    koste mykje
    • ferieturen svei på pungen for familien

pæle

pæla

verb

Opphav

jamfør islandsk pæla ‘hakke, grave’

Tyding og bruk

streve, slite hardt
Døme
  • han pæla og drog så sveitten rann

grafsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å grave i noko på ein grådig eller uakseptabel måte
Døme
  • grafsing i forhold som offentlegheita ikkje har noko med

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

pløye opp

Tyding og bruk

Sjå: pløye
  1. pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
    Døme
    • pløye opp ein åker
  2. øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
    Døme
    • snøskuterane pløyer opp skiløypene
  3. få opp av jorda ved hjelp av plog
    Døme
    • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

lomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
    Døme
    • ha pengar på lomma;
    • stikke handa ned i lomma
  2. mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei lomme (1))
    Døme
    • pengeboka har ei lomme for setlar;
    • olja ligg ofte i lommer i sandsteinen

Faste uttrykk

  • grave djupt i lomma
    betale (vel) mykje
  • ha i lomma
    kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
  • ha sigeren i lomma
    ha vunne eller vere nær ved å vinne
  • kjenne som si eiga lomme
    kjenne svært godt
    • han kjenner Paris som si eiga lomme
  • putte/stikke i eiga lomme
    teileigne seg på ulovleg vis
    • han putta pengane i si eiga lomme
  • stå med hendene i lomma
    sjå på utan å gjere noko
  • vere i lomma på
    vere bunden eller avhengig av;
    bli kontrollert
    • vere i lomma på politikarane

pele

pela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; av latin pilare ‘dra ut hår’

Tyding og bruk

  1. fingre, pirke, grave
    Døme
    • pele seg i nasen;
    • pele i jorda
  2. plukke, rive, slite;
    ta vekk ein del
    Døme
    • pele reker
  3. plukke eller sanke (noko smått, særleg bær)
    Døme
    • pele bær