Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg

idke 2

idka

verb

Opphav

norrønt íðka; jamfør id (1

Tyding og bruk

  1. vere idug
  2. kome atter og atter, ta seg opp att, gnage
    Døme
    • det idka opp att
  3. vente med uro, ottast

Faste uttrykk

  • idke på
    drive på
  • idke seg
    skunde seg

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. ta til seg føde;
    setje til livs
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med gaffel;
    • dei sat og åt;
    • ete brød til frukost;
    • ete på eit eple;
    • ete opp all maten
  2. ha som del av den vanlege kosten sin;
    tole, like
    Døme
    • eg et ikkje fisk
  3. Døme
    • elva et seg utover;
    • utgiftene et opp fortenesta;
    • røyret blir ete opp av rust
  4. Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt

ame 2

ama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ama, amast; samanheng med amper

Tyding og bruk

  1. drive, skunde (på);
  2. skunde, røyne seg

Faste uttrykk

  • ame seg til
    lage seg til, terge, erte

kyllingbein, kjuklingbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bein (med kjøt) frå ein kylling
Døme
  • gnage på eit kyllingbein

nygge, nyggje

nygga, nyggja

verb

Opphav

norrønt hnyggja

Tyding og bruk

  1. (skade ved å) støyte, skrubbe, gnage
    Døme
    • nygge borti noko(n);
    • nygge av tauet;
    • båten ligg og nygg (seg) mot steinane
  2. Døme
    • det nygg i snøret;
    • huset nogg i vindkasta
  3. Døme
    • eg nogg der eg stod;
    • nygge til

gnavle

gnavla

verb

Opphav

samanheng med gnage

Tyding og bruk

  1. tyggje (smått og seint);
    Døme
    • gnavle og ete på ei gulrot
  2. arbeide klossete, plundre, hakke
    Døme
    • stå og gnavle og arbeide

korrodere

korrodera

verb

Opphav

frå latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Tyding og bruk

særleg om metall: bli endra eller nedbrote gjennom påverknad av til dømes luft eller vatn;
jamfør ruste (1