Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

ame 2

ama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ama, amast; samanheng med amper

Tyding og bruk

  1. drive, skunde (på);
  2. skunde, røyne seg

Faste uttrykk

  • ame seg til
    lage seg til, terge, erte

nigle

nigla

verb

Opphav

opphavleg ‘gnage’

Tyding og bruk

  1. spare, knipe
  2. dryge, vere sein, fomle
    Døme
    • kva niglar du etter?

idke 2

idka

verb

Opphav

norrønt íðka; jamfør id (1

Tyding og bruk

  1. vere idug
  2. kome atter og atter, ta seg opp att, gnage
    Døme
    • det idka opp att
  3. vente med uro, ottast

Faste uttrykk

  • idke på
    drive på
  • idke seg
    skunde seg

korrodere

korrodera

verb

Opphav

frå latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Tyding og bruk

særleg om metall: bli endra eller nedbrote gjennom påverknad av til dømes luft eller vatn;
jamfør ruste (1

nage

naga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt naga ‘gnage’

Tyding og bruk

plage psykisk
Døme
  • saka nagar han;
  • ho er naga av tvil
  • brukt som adjektiv:
    • ein nagande tvil

nafse

nafsa

verb

Opphav

av nappe

Tyding og bruk

  1. nappe (etter), glefse
  2. gnage, ete

mare 2

mara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘knuse’

Tyding og bruk

  1. skubbe eller grave smått;
    gnage
    Døme
    • sjøen mara i hop sand og stein til ei øyr
  2. spørje og grave;

kyllingbein, kjuklingbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bein (med kjøt) frå ein kylling
Døme
  • gnage på eit kyllingbein

jarve

jarva

verb

Opphav

samanheng med jarpe

Tyding og bruk

  1. tyggje fort og hardt;
    rive i seg maten;
    Døme
    • jarve i seg maten
  2. tale snøgt og kvast, hogge frami når andre snakkar
  3. gå seint og seigt, jabbe