Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
glø
,
gløde
gløda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
glǿða
;
av
glo
(
1
I)
Tyding og bruk
lyse
på grunn av
sterk oppvarming
;
brenne utan flamme
;
lyse raudt
Døme
omnen glør
;
det glør framleis i bålet
;
kveldssola glødde i tretoppane
hete (opp)
Døme
glø
opp jern
vere eller gjere
eldhuga
;
brenne, ivre
Døme
glø
for saka
Artikkelside
loge
3
III
loga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
loge
(
2
II)
Tyding og bruk
brenne med flamme
;
flamme
(
2
II
, 1)
,
blusse
(1)
Døme
det logar i omnen
i
overført tyding
: skine, glø, brenne
Døme
auga loga
;
hatet logar
brukt som
adjektiv
logande auge
;
ein logande appell
;
logande hat
Faste uttrykk
loge opp
byrje å brenne med kraftig flamme
;
flamme opp
(1)
kome kraftig til uttrykk
;
flamme opp
(2)
raseriet loga opp
Artikkelside
blø
,
bløde
bløda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blǿða
;
samanheng med
blod
Tyding og bruk
miste blod
;
lide blodtap
Døme
blø frå hovudet
;
blø
på leppa
;
blø
naseblod
;
blø
seg i hel
;
ho blødde kraftig
skilje ut blod
Døme
såret
blør
brukt som adjektiv
blødande magesår
skilje ut væske eller farge
Døme
treet blør
;
garnet blør farge
brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
Døme
hjartet
blør
;
med blødande hjarte
i
overført tyding
:
unngjelde
,
svi
(
1
I)
Døme
det fekk han
blø
for
i
overført tyding
: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar
eller liknande
Døme
landbruket og bygdene blør
brukt poetisk: lyse raudt
;
glø
Døme
kveldshimmelen blødde
Artikkelside
gløgg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
samanheng
med
glø
Tyding og bruk
varm drikk av raudvin, brennevin eller vatn tilsett sukker, krydder, rosiner og mandlar som ein drikk i jula
Artikkelside
oppglødd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etterleddet av
glø
Tyding og bruk
fylt med ovundring og glede over noko
;
eldhuga
Døme
vere oppglødd for ei sak
Artikkelside
glo
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
glóa
‘gløde’
;
samanheng
med
glo
(
1
I)
Tyding og bruk
glane, stire, kope
Døme
sauene står og glor ut i lufta
;
dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen
glø
,
lyse
(
4
IV
, 1)
,
skine
Artikkelside
kokstein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
koke
(
2
II)
Tyding og bruk
om eldre forhold: rullestein som ein kan glø i eld og sleppe ned i eit kokekar for å varme opp innhaldet
Døme
dei fann koksteinar ved ein bronsealderbuplass
Artikkelside
glød
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
glóð
, fleirtal
glǿðr
;
samanheng
med
glo
(
1
I)
Tyding og bruk
sterkt (raudt) skin
eller
skjær
;
gneiste, skin, varme
Døme
ha glød i auga
eldhug, entusiasme, lidenskap
Døme
han er heilt utan glød
;
mangle glød i framføringa
;
miste gløden
Artikkelside
gneiste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gneisti
Tyding og bruk
brennande
eller
lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
Døme
det fyk gneistar frå bålet
;
det sprutar gneistar frå vognhjulet
;
elektrisk gneiste
sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling
;
glød
(2)
Døme
mangle gneisten
byrjing til vekst eller utvikling
;
kime
(
1
I
, 2)
, start
Døme
gneistane til fridom
svakt teikn
;
snev
Døme
det finst ikkje ein gneiste av von
Faste uttrykk
slå gneistar
sende ut gneistar
hamaren slo gneistar
stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
det slo gneistar mellom dei
;
han skreiv så det slo gneistar
sprute gneistar
sende ut gneistar
det spruta gneistar frå toget
syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
han spruta gneistar av sinne
;
det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside
eld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldr
Tyding og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
frå noko som brenn ved høg temperatur
;
loge
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Døme
setje eld på huset
;
sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
;
bål
Døme
gjere opp eld
;
sitje rundt elden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Døme
opne eld
sterk glans, glød
Døme
ha eld i auga
som etterledd i ord som
moreld
lidenskap
,
kraft
(
1
I)
,
begeistring
Døme
kjærleikens eld
Faste uttrykk
bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
i elden
i kamp
;
midt i striden
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100