Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 17 oppslagsord

friskne

friskna

verb

Opphav

av frisk (

Tyding og bruk

bli friskare

Døme

barnet friskna;
vinden frisknar

Faste uttrykk

friskne til
kome seg av sjukdom;
kvikne til;
bli betre eller sterkare igjen
ho friskna til att etter ei veke;
vinden friskna til;
verdshandelen har friskna til

Artikkelside

restituere

restituera

verb

Opphav

frå latin ‘setje attende (på den gamle plassen)'

Tyding og bruk

føre attende til, gje (ei tilnærma) opphavleg form;
vøle (3, 1)
Døme
- restituere gamle folkeviser
lækje, gjere frisk
Døme
- vere restituert etter sjukdomen

Faste uttrykk

restituere seg
friskne til
ho restituerte seg etter skaden

Artikkelside

restituere seg

Tyding og bruk

friskne til;

Sjå: restituere

Døme

ho restituerte seg etter skaden

Artikkelside

kråne

kråna

verb

Opphav

samanheng med kry (

Tyding og bruk

kome seg etter sjukdom;

friskne til

Artikkelside

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

tilbake til same staden;
att (2)
Døme
- kome heim igjen;
- kom snart igjen!
tilbake på same staden;
att (3)
Døme
- halde igjen;
- ho lever igjen etter at mannen døydde;
- etle igjen noko;
- bli verande igjen
på ny;
att (5)
Døme
- byrje på skulen igjen;
- gjere noko om igjen
brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
att (6)
Døme
- få igjen noko ein har lånt vekk;
- byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
- finne igjen noko ein har mista;
- friskne til igjen;
- kjenne igjen ein gammal klassekamerat
brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
att (7)
Døme
- lat igjen døra!
- knyt igjen sekken!
- skispora fauk fort igjen
brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
att (8)
Døme
- ha noko igjen for bryet;
- dette skal du ha igjen!
- det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

igjen og igjen
gong på gong;
opp att og opp att
dei gjorde den same feilen igjen og igjen
sitje igjen
bli tilbake etter skuletid som straff
ta igjen
gjere motstand

Artikkelside

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

attover, bakover, tilbake, bak (3, 5);
akter;
jamfør att å ende og att å bak
Døme
- gå att i båten;
- han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden;
igjen (1)
Døme
- kome heim att;
- ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake, igjen (2) (på same staden)
Døme
- stå att;
- sitje att (på skulen)
om rest eller leivning: igjen (2)
Døme
- gløyme att noko;
- er det langt att før vo er framme?
- kaste det som vart att;
- no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til;
på nytt;
igjen (3)
Døme
- dei har spurt etter deg att;
- friskne til att;
- dei har byrja å røre på seg att;
- så sette ho seg att;
- gjere noko opp att og opp att
om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
Døme
- finne att;
- kjenne att;
- nå nokon att;
- rive ned att;
- byggje opp att;
- reise seg att
om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
Døme
- late att døra;
- kneppe att frakken;
- knyte att sekken;
- fylle att holet;
- vegen snødde att
(til) vederlag (for);
igjen (6)
Døme
- ha noko att for bryet;
- få mykje att for pengane

Faste uttrykk

att fram
bak fram;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
- i rørsle mellom to punkt;
  fram og tilbake (1)
  gå att og fram på vegen
- om og men
  det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
- om handel: gje vekslepengar
  gje att på ein tiar
- fortelje att;
  referere (2)
  gje att noko ein har høyrt
gå att
- vise seg etter døden
  historier om døde som går att
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
  ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
- hindre ei rørsle framover;
  bremse ei utvikling
  regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
- ikkje sleppe frå seg
  forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
  visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitja att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill, vere forvirra
han vart så forferda at han verken visste att eller fram

Artikkelside

livne til

Tyding og bruk

bli betre igjen;

friskne til;

Sjå: livne

Døme

fluga livna til i solsteiken

Artikkelside

livne

livna

verb

Opphav

norrønt lifna; samanheng med leive ( og leve (

Tyding og bruk

få (nytt) liv, bli levande

Døme

det livna meir og meir i skogen

Faste uttrykk

livne opp
bli i betre humør;
kvikne til
ho reint livna opp på festen
livne til
bli betre igjen;
friskne til
fluga livna til i solsteiken

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse (1, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (4)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
- føre (noko) med seg
- ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
- i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
- samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra inn
- blande inn (moment til dømes)
- oppheve, avskipe, beslagleggje
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over med
bere over med, tolerere
dra over
skye over
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra på
skunde seg
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
- gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
- kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra seg
- dovne seg
  han låg og drog seg
- auke, vekse
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra til
- slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
- stramme
  ho drog til tauet
dra ut
- vare lenge
- hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

friskne til

Tyding og bruk

kome seg av sjukdom;

kvikne til;

bli betre eller sterkare igjen;

Sjå: friskne

Døme

ho friskna til att etter ei veke;
vinden friskna til;
verdshandelen har friskna til

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side: