Nynorskordboka
friskne
friskna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frisknaå friskne | frisknar | friskna | har friskna | friskn!friskna!friskne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| friskna + substantiv | friskna + substantiv | den/det friskna + substantiv | friskna + substantiv | frisknande |
Opphav
av frisk (2Tyding og bruk
bli friskare
Døme
- barnet friskna;
- vinden frisknar
Faste uttrykk
- friskne tilkome seg av sjukdom;
kvikne til;
bli betre eller sterkare igjen- ho friskna til att etter ei veke;
- vinden friskna til;
- verdshandelen har friskna til