Nynorskordboka
kråne
kråna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krånaå kråne | krånar | kråna | har kråna | krån!kråna!kråne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kråna + substantiv | kråna + substantiv | den/det kråna + substantiv | kråna + substantiv | krånande |
Opphav
samanheng med kry (2Tyding og bruk
kome seg etter sjukdom;
friskne til