Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

forfalle

forfalla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. bli dårlegare på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    øydeleggjast
    Døme
    • la kroppen forfalle;
    • huset forfell
  2. ha frist for betaling;
    gå ut
    Døme
    • betale i god tid før fristen forfell

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
Artikkelside

forfallen

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forfalle

Tyding og bruk

  1. vanskjøtta, ustelt, til nedfalls
    Døme
    • forfalne hus
  2. øydelagd av rusmiddel eller liknande
  3. med utgått betalingsfrist
    Døme
    • forfalne rekningar
Artikkelside

visne

visna

verb

Opphav

norrønt visna; jamfør vissen

Tyding og bruk

  1. om (del av) plante: bli vissen (1);
    skrumpe inn og forsvinne
    Døme
    • blomstrane visna av vassløyse
  2. om person eller kroppsdel: miste kraft eller førleik;
    bli lamma;
    forfalle
    Døme
    • armen visna vekk av slaget;
    • vere så trøytt at føtene visnar;
    • bruke musklane så lite at dei visnar bort
  3. i overført tyding: gradvis bli borte
    Døme
    • smilet visna;
    • samarbeidet visna bort
Artikkelside

forsarve

forsarva

verb

Opphav

jamfør sarv

Tyding og bruk

  • brukt som adjektiv:
    • ein forsarva fyr
Artikkelside

forfalle til

Tyding og bruk

bli avhengig av;
Sjå: forfalle
Artikkelside

degenerere

degenerera

verb

Uttale

degenereˊre

Opphav

av latin degener ‘vanslekta’, de- og genus ‘slekt’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. om art, organ eller liknande: utvikle seg negativt;
    bli gradvis dårlegare
    Døme
    • celler som degenererer
    • brukt som adjektiv
      • forkrøpla og degenererte dyr;
      • ein degenererande nervesjukdom
  2. forfalle moralsk eller åndeleg
    Døme
    • eit demokrati som har degenerert til eit fåmannsvelde
    • brukt som adjektiv
      • degenererte samfunn
Artikkelside

forvitre

forvitra

verb

Opphav

av tysk verwittern; av for- (2

Tyding og bruk

  1. om bergart: brytast ned, tærast opp, smuldrast, erodere (2)
    Døme
    • skifer forvitrar lett
  2. gå i oppløysing;
    Døme
    • tilliten til partiet forvitra
Artikkelside

forsumpe

forsumpa

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og sump

Tyding og bruk

  1. bli til våtmark eller myr
    Døme
    • områda blir forsumpa
    • brukt som adjektiv
      • forsumpa skog
  2. Døme
    • blir forsumpa til sløvsinn
    • brukt som adjektiv
      • ein forsumpa kultur
Artikkelside

ugjerast

verb

Tyding og bruk

bli verre, ringare, styggare, meir sliten;
forfarast, forfalle, tape seg
Døme
  • ein ugjerst med åra;
  • reiskapen ugjerst
Artikkelside

forfall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av forfalle

Tyding og bruk

  1. det å forfalle;
    Døme
    • vere i forfall;
    • moralsk forfall
  2. siste betalingsfrist;
    Døme
    • betale ved forfall
Artikkelside
Side 1 av 2