Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

fjøre 2, fjære 2

fjøra, fjæra

verb

Opphav

norrønt fjara

Tyding og bruk

  1. om havvatn: bli lågare ved fjøre (1, 1);
    Døme
    • det fjørar;
    • sjøen fjørar
  2. bli liggjande berr eller på tørt land ved fallande sjø
    Døme
    • skjeret fjørar;
    • båten fjørar opp
  3. svinne;
    minke
    Døme
    • dagen fjøra bort;
    • livet fjøra ut

fjøre 3

fjøra

verb

Opphav

av fjør

Tyding og bruk

  1. vere elastisk;
    ha god svikt (1)
    Døme
    • setet fjørar;
    • golvet fjørar godt
    • brukt som adjektiv
      • ha ei fjørande gonge;
      • fjørande joggesko
  2. kle med fjør (1)
    Døme
    • fugleungane er fjøra

Faste uttrykk

  • fjøre seg
    pynte seg;
    kvikne til, livne opp

fjør

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫðr; tyding 2 av tysk Feder

Tyding og bruk

  1. kvar av dei greinete, lette utvokstrane som dekkjer kroppen på ein fugl
    Døme
    • fugleungane held på og får fjører;
    • lett som ei fjør;
    • slåst så fjørene fyk
  2. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Døme
    • fjørene i madrassen;
    • ho spratt opp som ei fjør
  3. kant på smalsida av fjøl eller liknande til å felle inn i renne på anna fjøl;
    jamfør not (2
    Døme
    • golvplankane har fjør og not

Faste uttrykk

  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ei fjør som blir til fem høns
    noko lite som blir overdrive umåteleg
  • lånte fjører
    prestasjonar, idear eller liknande som andre står bak

fjøre 1, fjære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

  1. periodisk fall i høgda på havvatn;
    fallande sjø
    Døme
    • flod og fjøre påverkar isen i fjordane
  2. lågaste vasstand når sjøen har falle;
    Døme
    • det er fjøre klokka to
  3. del av strand der sjøen flør og fell
    Døme
    • livet i fjøra

Faste uttrykk

trekkje opp

Tyding og bruk

Sjå: trekkje
  1. stramme fjøra i ein mekanisme
    Døme
    • trekkje opp klokka
  2. endre seg til det verre
    Døme
    • det trekkjer opp til storm
  3. opne flaske med ein opptrekkjar
    Døme
    • kelneren trekte opp vinen ved bordet
  4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    Døme
    • hugs å trekkje opp etter deg!

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

tanglus

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lite krepsdyr som lever mellom algar i fjøra;
Idotea balthica

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    • ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    • ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    • lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut

fjørestein, fjærestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein som ligg i fjøra (1
Døme
  • sjøen slo mot fjøresteinane

Faste uttrykk

  • i fjøresteinane
    i fjøra (1
    • drive fiske heilt opp i fjøresteinane

ungfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung fugl som ikkje har hekka
Døme
  • fjøra i bringa viser at det er ein ungfugl