Avansert søk

293 treff

Nynorskordboka 293 oppslagsord

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  4. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden

vekstgrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. den delen av jorda der vekstane får feste
  2. i overført tyding: grunnlag, moglegheit eller vilkår for vekst og utvikling;
    Døme
    • finne god vekstgrunn for tankane sine

veggrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

feste (1, 1) mot vegbana
Døme
  • bildekk med godt veggrep

vedtektsfeste

vedtektsfesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

fastsetje i vedtektene
Døme
  • vedtektsfeste ordinga
  • brukt som adjektiv:
    • vedtektsfesta rettar

bakkant 1

substantiv hankjønn

Uttale

bakanˊt

Opphav

av latin bacchari ‘feste for Bacchus’

Tyding og bruk

lystig svirebror

ture 2

tura

verb

Opphav

av tur (1

Tyding og bruk

  1. feste og drikke;
    Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  2. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  3. ha moro, leike, ståke
  4. drive omsunslaust på;
    buse, braute
    Døme
    • ikkje la dei ture fram slik

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

truseinnlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innlegg av absorberande materiale som ein kan feste inni truse for å suge opp sekret frå skjeden;
jamfør sanitetsbind