Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
43 treff
Nynorskordboka
43
oppslagsord
duk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dúkr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
vove tøy
Døme
dei strekte duk over båtane
som etterledd i ord som
flaggduk
seglduk
teltduk
tøystykke til dekke, særleg på bord
Døme
leggje duk på bordet
;
rulle dukar
som etterledd i ord som
altarduk
damaskduk
kaffiduk
voksduk
tørkle til å ha på seg
som etterledd i ord som
brystduk
halsduk
tørkeplagg
som etterledd i ord som
handduk
lommeduk
nett
(
1
I
, 1)
av
metalltråd
som etterledd i ord som
asbestduk
Faste uttrykk
kome til duk og dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
duke
duka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dúka
;
av
duk
Tyding og bruk
leggje
duk
(2)
på
;
dekkje
(1)
Døme
dei kom for å duke bordet
Faste uttrykk
duka for
lagt til rette for
det er duka for norsk siger
gå til duka bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
ryft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ript
(
i
) ‘duk, klede’,
samanheng
med
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
vevbreidd
;
stykke som eit klesplagg er samansett av
lite stykke av veg, skog, jord
Døme
pløye eit
ryft
av åkeren
stutt tid, stund
Artikkelside
toalett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
toilette
,
diminutiv
av
toile
‘lerret, duk (på toalettbord)'
Tyding og bruk
do
(
2
II)
,
WC
(
1
I)
Døme
gå på toalettet
rom der ein kan stelle seg
selskapskjole
, (fest)drakt
Døme
vise fram nytt toalett
Artikkelside
tapet
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
‘teppe, duk’
Tyding og bruk
tekstil, papir
eller
kunststoff til å kle innvendige vegger med
Døme
eit blomstrete tapet
;
det mønstra tapetet
;
kle veggene med tapet
som etterledd i ord som
strietapet
vinyltapet
Faste uttrykk
gå i eitt med tapetet
vere usynleg
dei sat musestille og gjekk i eitt med tapetet
ha på tapetet
ha planar om
dei har mykje på tapetet for tida
kome på tapetet
bli emne for debatt
mobbing er enda ein gong kome på tapetet
stå på tapetet
stå for tur
;
vere aktuell
vinsmaking står på tapetet
tennene i tapetet
full fest
;
jamfør
hælane i taket
det vart ei storslegen feiring med tennene i tapetet
vere på tapetet
bli omtalt eller diskutert
livsstil og helse er på tapetet
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
i sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
Døme
heise, setje segl
;
berge, stryke segl
–
ta inn, minke seglføringa
;
for fulle segl
;
få, ha vind i segla
–
òg overf: få, ha medgang
(ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
Døme
brannsegl
;
solsegl
Artikkelside
lodde
4
IV
lodda
verb
Vis bøying
Opphav
av
lodd
(
2
II)
Faste uttrykk
lodde ut
by fram og dele ut ved loddtrekking
lodde ut ein duk på basaren
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko)
;
arbeide for
;
gjere seg umak med
Artikkelside
løpar
,
laupar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlaupari
Tyding og bruk
person eller dyr som driv med løping
;
person som tevlar i
løp
(2)
;
springar
(2)
,
rennar
Døme
gasellen er ein god
løpar
;
heile 80 løparar stilte til start
som etterledd i ord som
kombinertløpar
maratonløpar
skiløpar
skøyteløpar
angrepsspelar
,
spiss
(
1
I
, 4)
sjakkbrikke som ein flyttar diagonalt
Døme
ofre ein løpar
smal, avlang duk
eller
matte
som etterledd i ord som
bordløpar
golvløpar
Faste uttrykk
raud løpar
lang, raud matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høgtidelege høve
rulle ut den raude
løparen
for kongen
Artikkelside
klut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klútr
Tyding og bruk
lite tøystykke
;
duk
Døme
tørke opp med ein klut
;
vri opp ein klut
;
ha ein klut i halsen
;
leggje ein klut på panna
;
finne ein klut å vaske med
som etterledd i ord som
gryteklut
halsklut
vaskeklut
Faste uttrykk
falle saman som ein klut
falle heilt saman
setje alle klutar til
by opp alle kreftene sine, satse alt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100