Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

duke

duka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å dukaå dukedukardukahar dukaduk!duka!duke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden formfleirtal
duka + substantivduka + substantivden/det duka + substantivduka + substantivdukande

Opphav

norrønt dúka; av duk

Tyding og bruk

leggje duk (2) på;
Døme
  • dei kom for å duke bordet

Faste uttrykk

  • duka for
    lagt til rette for
    • det er duka for norsk siger
  • gå til duka bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg