Avansert søk

39 treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

domstol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómstóll

Tyding og bruk

institusjon med dømande makt;
Døme
  • prøve ei sak for domstolane

høgsterett

substantiv hankjønn

Opphav

av høg (1 og rett (2

Tyding og bruk

øvste rettsinstans;
øvste domstol i eit land
Døme
  • Høgsterett i Noreg;
  • anke ei sak til Høgsterett;
  • dansk høgsterett

sorenskriveri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

1591–2002: embetsdistrikt med domstol for ein sorenskrivar (2)

byrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

eldre nemning for domstol i ein by;
jamfør tingrett

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll; truleg samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på
    Døme
    • barnestol;
    • kjøkenstol;
    • korgstol;
    • kubbestol;
    • lenestol;
    • liggjestol;
    • øyrestol;
    • setje seg på ein stol;
    • falle mellom to stolaròg: høve korkje til det eine el. det andre;
    • setje ein stol for døraòg: tvinge ein til å velje
  2. i samansetningar: symbol på embete, makt, vyrdnad
    Døme
    • bispestol;
    • domstol;
    • kongestol
  3. særleg i samansetningar: opphøgd stad, plattform til å tale frå
    Døme
    • lærestol;
    • preikestol;
    • talarstol;
    • presten stod alt på stolen
  4. berande ramme, stativ til noko
    Døme
    • takstol;
    • vevstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
      • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • stikke noko under stolen
    teie med noko;
    løyne noko
    • vi kan ikkje stikke under stolen at misnøya aukar

stemne 3

stemna

verb

Opphav

norrønt stefna

Tyding og bruk

  1. setje kurs (mot)
    Døme
    • stemne inn fjorden
  2. kalle inn for domstol eller til møte
    Døme
    • stemne nokon som vitne

Faste uttrykk

  • halde fram som ein stemner
    fortsetje på same måte som før

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

tvistesak

substantiv hokjønn

Opphav

av tvist (2

Tyding og bruk

i jus: sivilsak som kjem opp for ein domstol

tvistemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tvistemål om eigedomen
  2. sak som det er tvist om;
    Døme
    • avgjere tvistemålet
  3. i jus: sivilsak som kjem opp for ein domstol
    Døme
    • Sunnhordland tingrett handsama tvistemålet

tribunal

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av tribunus; jamfør tribun

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: domstol
  2. i det gamle Roma: opphøgd plattform der høgtståande embetsmenn og liknande presiderte