Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt

daude 2

dauda

verb

Tyding og bruk

om dyr eller uformelt om folk: døy, krepere
Døme
  • eg trur eg daudar;
  • fluga dauda av seg sjølv

disseksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å skjere i daud organisme for å granske anatomien;
  2. det å granske metodisk og nådelaust;
    Døme
    • disseksjonen av songtekstar frå debutplata

korkcelle, korkselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

daud (luftfylt) celle (4) med tette vegger

nature morte

substantiv inkjekjønn

Uttale

naty´r mårt

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘daud natur’

Tyding og bruk

fallen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har falle (ned, bort eller liknande)
  2. som har falle i synd;
    som har brote moralske normer
    Døme
    • ein fallen engel
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: som er slik av skap, vokster eller utsjånad som førsteleddet seier
  4. Døme
    • han er vel fallen til arbeidet
  5. brukt som substantiv: daud (1)
    Døme
    • dei falne i krigen

kapital 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)', av latin capitalis ‘hovud-'; jamfør kapital (2

Tyding og bruk

  1. behaldning av økonomiske gode;
    pengar, formue, eigedelar
    Døme
    • renteberande kapital;
    • dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
  2. Døme
    • interessene til kapitalen
  3. Døme
    • naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen

Faste uttrykk

  • ansvarleg kapital
    kapital (1, 1) i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
  • arbeidande kapital
  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • daud kapital
    kapital (1, 1) som ikkje gjev avkastning
  • fast kapital
    kapital (1, 1) i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
  • kulturell kapital
    kunnskap om kulturelle uttrykksformer
    • lesing har vore vår kulturelle kapital
  • menneskeleg kapital
    samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
    • ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
    • det vil vere mogleg å skaffe risikovillig kapital

kadaver

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin cadaver, av cadere ‘falle’

Tyding og bruk

  1. daud dyrekropp;
    Døme
    • finne kadaveret av ein sau;
    • liggje som eit kadaver
  2. i overført tyding: slapp, utlevd person
    Døme
    • no er han berre eit kadaver

daud og gravlagd

Tyding og bruk

Sjå: daud
  1. avliden og lagd i jorda
    Døme
    • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
  2. i overført tyding: avslutta og gløymd (2
    Døme
    • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno

daud som ei sild

Tyding og bruk

livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet;
Sjå: daud
Døme
  • liggje daud som ei sild