Avansert søk

520 treff

Nynorskordboka 520 oppslagsord

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    1. på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    2. tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    1. bli fødd
    2. bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

dage

daga

verb
kløyvd infinitiv: daga

Opphav

norrønt daga

Tyding og bruk

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

domedag, dommedag

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (1

Tyding og bruk

  1. dag da Gud ifølgje kristen tru skal døme menneska før verda går under
  2. tidspunkt da noko tek slutt
    Døme
    • det vil bety domedag for energiverket

Faste uttrykk

  • til domedag
    i det uendelege

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • i dag er guten vorten enda sjukare enn i går;
    • ei sjuk plante;
    • legen må prioritere dei sjukate pasientane
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning

berre vekslepengar

Tyding og bruk

berre små summar;
Døme
  • i dag er 10 kr berre vekslepengar

veksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å veksle (1) pengar
    Døme
    • ha småpengar til veksling;
    • veksling av dollar til kroner
  2. skifte (1, 1) mellom ulike aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • vekslinga mellom dag og natt
  3. i idrett: det å veksle (4) i ein stafett (2);
    stad der ein vekslar
    Døme
    • miste stafettpinnen i vekslinga;
    • tilskodarane samla seg ved vekslinga
  4. ledd eller mekanisme som skiftar retning, rørsle, kraft eller liknande

vekslepengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pengar ein får att etter å ha betalt med ein større pengeverdi enn det noko kostar
    Døme
    • han fekk att 23 kroner i vekslepengar
  2. (lause) myntar;
    Døme
    • ha lomma full av vekslepengar

Faste uttrykk

  • berre vekslepengar
    berre små summar;
    småpengar
    • i dag er 10 kr berre vekslepengar

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • ha fire timars tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgåve
    Døme
    • alle tok sin tørn på dugnaden
  3. Døme
    • vi hadde ein strid tørn i skogen i dag

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt