Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
43 treff
Nynorskordboka
43
oppslagsord
bortover
preposisjon
Tyding og bruk
bort over
;
bortetter
Døme
gå bortover vegen
brukt som
adverb
:
sjå bortover dit!
Artikkelside
sving
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svinge
Tyding og bruk
rørsle som går i ring
eller
i boge
Døme
gjere ein sving med armen
bøyg på linje, elv, veg
eller liknande
;
boge
(1)
,
krok
(2)
Døme
vegen har mange brå svingar
;
køyre ein sving utanom
som etterledd i ord som
innersving
yttersving
liten tur eller runde
;
slag
(
1
I
, 11)
;
svipp
Døme
ho gjorde ein sving bortover golvet
;
han skal ein sving heimom
fart, framdrift
Døme
dei fekk sving på sakene
Faste uttrykk
henge med i svingane
klare å følgje med (i ei utvikling eller i noko som hender)
;
henge med
i sving
i aktivitet eller verksemd
boka set fantasien i sving
;
dei er i full sving med oppgåva
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
(rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft
;
det å
slå
(
2
II
, 1)
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med racketen
;
kvalen gjorde eit slag med sporden
som etterledd i ord som
hamarslag
knyttneveslag
det at noko eller nokon blir ramma (hardt)
;
(ufrivillig) kraftig støyt
;
dunk, dask
Døme
falle og få eit slag i hovudet
jamn dunking frå noko
;
rytmisk samandraging
Døme
slaga i maskinen
;
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
;
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
som etterledd i ord som
pulsslag
taktslag
trommeslag
lei hending som råkar brått og kraftig
;
ulykke
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
;
det var eit slag for heile familien
plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
Døme
han har fått slag
;
døy av slag
som etterledd i ord som
heteslag
hjarteslag
hjerneslag
væpna kamp mellom fiendtlege styrkar
;
militær
trefning
Døme
slaget på Stiklestad
;
vinne eit slag
;
slaget om byen
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon
;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
slaget om sjåarane
;
ho vann slaget om gullet
;
opposisjonen tapte slaget
einskild omgang av leik eller spel
;
parti
(5)
Døme
eit slag krokket
;
skal vi ta eit slag kort?
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
som etterledd i ord som
regnslag
rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
råske eller væte på noko
Døme
det har gått slag i handkleda
som etterledd i ord som
jordslag
spor
(
1
I
, 1)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå slag etter gaupe
om båtar: overgang mellom side og botn
;
kimming
(2)
brukt om samansetningar om noko som ein slår mot
;
i ord som
spikarslag
Faste uttrykk
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
ha fritt slag
ha full handlefridom
i slag
i god form
han er verkeleg i slag i kveld
;
eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
med eitt slag
brått, plutseleg
mellom slaga
mellom to periodar med høg aktivitet
deltakarane kvilte mellom slaga
;
han tok ein matbit mellom slaga
på slaget
nøyaktig på tida
han stod på døra på slaget tolv
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
Artikkelside
skramle
skramla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
skrumle
Tyding og bruk
gje ein hol,
ramlande
lyd
;
larme, skrangle
Døme
kjerra skramla bortover vegen
;
skramle med koppar og kar
Faste uttrykk
skramle i hop
samle saman
skramle saman
samle i hop
skramle saman ein slump pengar
;
dei skramla saman deltakarar til eit kurs
Artikkelside
skive
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skífa
Tyding og bruk
tynt, flatt stykke av noko
;
plate
Døme
brødskive
;
osteskive
;
skyteskive
;
solskive
;
talskive
;
urskive
;
ei skive av metall
Faste uttrykk
kaste skive
kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata
;
skivje
(1)
Artikkelside
langs
preposisjon
Opphav
lågtysk
langes
,
genitiv
av
lang
Tyding og bruk
nær ved og parallelt med
Døme
segle langs kysten
bortover
;
på
Døme
gå langs vegen
Faste uttrykk
over langs
litt etter litt
;
makeleg
ta arbeidet over langs
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
Artikkelside
kvervelvind
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvirfilvindr
Tyding og bruk
sterk vind som går i kvervlar
;
jamfør
kvervelstorm
Faste uttrykk
som ein kvervelvind
i full fart
;
raskt
han kjem som ein kvervelvind bortover golvet
Artikkelside
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
høgne
høgna
verb
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere (lyd, tone) høgare eller sterkare
;
høgje
(2)
Døme
høgne røysta
gjere (tal, pris og liknande) høgare
;
høgje
(3)
Døme
høgne løna
gjere betre
Døme
høgne kvaliteten
bli høgare
Døme
fjellet tek til å høgne her
om røyst: bli sterkare
Døme
målet hennar høgna
Faste uttrykk
høgne seg
rise i vêret
fjell og åsar høgnar seg bortover
Artikkelside
humpe
humpa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
røre seg støytvis opp og ned (særleg
på grunn av
ujamt underlag)
Døme
kjerra humpa sterkt på den ujamne vegen
gå haltande
Døme
den gamle humpa av garde bortover vegen
Faste uttrykk
humpe og gå
gå på eit vis
det humpar og går på jobben
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100