Avansert søk

522 treff

Nynorskordboka 522 oppslagsord

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)

tre inn

Tyding og bruk

Sjå: tre
  1. gå inn
    Døme
    • tre inn i rommet
  2. i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    • stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    • kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    • gå inn
      • tre inn i rommet
    • i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    • gå ut
      • tre ut av skuggen
    • trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

tape seg

Tyding og bruk

Sjå: tape
  1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
    falme
    Døme
    • ho har tapt seg sidan sist;
    • tape seg i verdi
  2. bli (gradvis) borte;
    svinne bort
    Døme
    • forelskinga tapar seg fort;
    • minnet tapte seg med åra

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

tant

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin tantum ‘så mykje’

Tyding og bruk

Døme
  • fare med tøv og tant

Faste uttrykk

  • tant og fjas
    formålslaust påfunn;
    tøys og moro
    • revyen var berre tant og fjas;
    • kaste bort tida på tant og fjas

tannstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samling på tennene av mineral frå spyttet
Døme
  • få slipt bort tannstein

talmast

verb

Opphav

av talme

Tyding og bruk

tærast bort, skrante;
bli plaga
Døme
  • sleppe talmast for lenge

vende seg bort

Tyding og bruk

Sjå: vende
  1. snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
    Døme
    • vende seg bort frå fjernsynet;
    • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
  2. få eit meir distansert forhold til;
    trekkje seg unna
    Døme
    • han har vendt seg bort frå familien sin