Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
bie
3
III
bia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
biða
Tyding og bruk
vente
(
2
II
, 1)
Døme
han bidde på svaret
Artikkelside
bie
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
biða
Tyding og bruk
det å
bie
(
3
III)
;
venting
Artikkelside
bie
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bý
, forma
bie
danna som eintalsform av fleirtal
bier
Tyding og bruk
insekt i overfamilien
bier
(
2
II)
med loden kropp som eignar seg til oppsamling av pollen
;
jamfør
honningbie
Døme
bier lagar honning
;
trottig som ei bie
i fleirtal: overfamilie i ordenen
årevenger
;
Apoidea
Artikkelside
svimeslegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
svimeslå
Tyding og bruk
som er slegen
i svime
;
som er lamslått
;
svimeslått
Døme
ei svimeslegen bie
;
dei var svimeslegne av redsle
Artikkelside
vente
2
II
venta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænta
;
av
von
(
1
I)
Tyding og bruk
halde seg i ro
;
bie
(
3
III)
,
dryge
(3)
Døme
stå og vente
;
vent og sjå!
berre vent – eg finn deg nok!
vente med middagen
;
vente på noko
;
pasientane lyt vente
;
vente til alle er komne
vere klar eller ferdig
Døme
middagen ventar
brukt som adjektiv:
hoppe inn i ein ventande bil
rekne med (som sannsynleg)
Døme
vente gjester til kvelds
;
vente barn
;
dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar
;
det var ikkje anna å vente
;
ho er ventande i morgon
Faste uttrykk
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
vente seg
rekne med som sannsynleg
ho ventar seg høgare prisar
Artikkelside
trøyte
3
III
trøyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þreyta
‘få til å tryte’
;
samanheng
med
traute
Tyding og bruk
gjere ferdig, fullføre, slutte
Døme
trøyte (med) åkeren, arbeidet
halde på lenge (med)
Døme
trøyte på arbeidet
sitje hos nokon som ligg på det siste
Døme
trøyte den sjuke
halde ut
;
oppleve
,
røyne
(
2
II)
Døme
trøyte både godt og vondt
leve
(
2
II)
;
trøye
(
2
II
, 1)
,
fordrive
Døme
trøyte tida, dagen med lesing
vente
(
2
II)
,
bie
(
3
III)
,
dryge
Døme
vi får trøyte ei stund til
halde i arbeid, drive, røyne
Døme
trøyte hesten hardt
Faste uttrykk
trøyte av
avslutte
trøyte seg
røyne seg
trøyte ut
gjere sliten, trøytte ut
Artikkelside
hevle
2
II
hevla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefla
‘minke segl’
;
av
hevel
Tyding og bruk
om vêr: gje seg, roe seg, stilne
Døme
det hevlar med regnet, vinden
stogge i farten, halde att
;
saktne
;
stanse
(
2
II)
;
bie
(
3
III)
,
hefte
(
2
II)
Faste uttrykk
hevle på
saktne litt, fare meir langsamt
hevle seg
stogge i farten, få stogga
Artikkelside
dvele
,
dvelje
dvela, dvelja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
dvelja
;
samanheng
med
dvale
Tyding og bruk
dryge
(3)
, bie, gje seg i ro
Døme
dvele
litt før ein fer vidare
Faste uttrykk
dvele ved
stoppe opp ved og ta for seg nøyare
Artikkelside
tøvre
tøvra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tøle
Tyding og bruk
gjere stans
;
vente, bie, dryge
;
somle
Døme
han tøvra der i to dagar på reisa
;
vi tøvra ikkje før vi var framme
;
tøvre på vegen
;
kva tøvrar du etter?
Artikkelside
tøle
tøla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tøve
;
med
innverknad
frå
tøl
og
tøler
Tyding og bruk
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
,
sysle
(
2
II)
Døme
tøle med noko
ta seg tid
;
dryge, bie
Døme
du må tøle litt enno
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100