Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

bevis

substantiv inkjekjønn

Uttale

beviˊs

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; jamfør bevise

Tyding og bruk

  1. opplysning som syner kva som er sant;
    Døme
    • leggje fram bevis;
    • eit matematisk bevis
  2. tegn, symbol
    Døme
    • ein pokal som bevis på kva ho har oppnådd;
    • lånetala er eit bevis på at biblioteket er populært
  3. Døme
    • ho henta fram beviset på at ho hadde gått på kurs

bevise

bevisa

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

prov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare; samanheng med prøve (1

Tyding og bruk

  1. opplysning eller teikn som syner korleis ein samanheng er;
    stadfesting på at noko er sant;
    Døme
    • ein påstand utan prov;
    • du må føre prov for skuldinga
  2. i jus: opplysning som viser korleis ein rettsleg samanheng er;
    Døme
    • eit fellande prov

planting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • planting av tre;
    • planting av skog
  2. det å plassere noko eller nokon ein stad i løynd for å skade eller avsløre;
    Døme
    • planting av bevis

motbevis

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bevis (1) som avsannar noko;

identitetsbevis

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bevis (1) (som styresmaktene godtek) på at nokon er den dei seier dei er;

ID, id 4

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forkorting for identitet og identifikasjon
    Døme
    • har vi ein sikker ID på han?
  2. bevis på identitet
    Døme
    • du må vise ID for å sleppe inn

fabrikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør fabrikkere

Tyding og bruk

  1. framstilling av varer i ein fabrikk;
    det å fabrikkere;
    Døme
    • fabrikasjon av møblar
  2. det å dikte opp
    Døme
    • fabrikasjon av bevis;
    • dei mistenkjer fabrikasjon av forskingsdata

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

gjennom bokmål; frå høgtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit bevisst forhold til noko
    • brukt som adverb
      • eg prøver bevisst å halde litt igjen
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • den sjuke var veik, men bevisst
  3. med interesse for;

Faste uttrykk

  • vere bevisst på
    vere merksam på og bry seg om
    • folk må vere bevisste på verdien av dette;
    • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
  • vere seg bevisst
    vere klar over
    • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg

DNA-spor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • DNA-spor blir rekna som sikre bevis