Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
avvise
avvisa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
nekte tilgjenge
Døme
restauranten måtte avvise fleire gjester
;
bli avvist i døra
seie nei til
;
avslå
;
forkaste
Døme
avvise eit krav
;
retten avviste saka
;
kroppen avviste den nye nyra
vise attende
;
tilbakevise
Døme
avvise ei skulding
;
avvise nokon med forakt
;
kjenne seg avvist
Artikkelside
rykkje tilbake til start
Tyding og bruk
starte på nytt eller frå byrjinga att
;
Sjå:
rykkje
Døme
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
Artikkelside
rykkje
1
I
,
rykke
1
I
rykkja, rykka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rykkja
Tyding og bruk
rive snøgt til seg
;
nappe hardt, dra
Døme
rykkje i halsbandet
;
ho rykte seg laus frå han
;
han rykkjer til seg armen
;
han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
Døme
plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar
;
det rykte i augeloka hans
;
det rykkjer i dansefoten
flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
Døme
hæren rykte fram
;
køen rykkjer langsamt framover
;
dei rykte nokre steg bakover
i idrett: sette farten brått opp
;
jamfør
rykk
(4)
Døme
ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar
Faste uttrykk
rykkje inn
få teke inn ei annonse, eit innlegg
eller liknande
i ei avis eller eit tidsskrift
flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen
;
jamfør
innrykk
(2)
flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
troppane rykte inn i byen
;
opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora
;
i juli rykte sportsfiskarane inn
rykkje inn for nokon
kome som erstatning for nokon
han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
rykkje ned
flytte ned ein divisjon
tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
rykkje opp
flytte opp ein divisjon
;
avansere
vil laget rykkje opp i år?
ho har rykt opp til seniorrådgjevar
rykkje til
fare saman
han rykkjer til av smerte
rykkje tilbake til start
starte på nytt eller frå byrjinga att
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
rykkje ut
reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
naudetatane rykte ut til ulykkesstaden
;
hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut
;
legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
fortelje noko
;
gjere noko kjent
;
jamfør
rykkje ut med
forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle
;
ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
rykkje ut med
gjere noko kjent
;
fortelje noko
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside
vege
2
II
vega
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vega
Tyding og bruk
fastsetje, finne ut vekta av
Døme
helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna
;
vege slaktet
;
vege seg
;
vege opp 5 kg poteter
i
overført tyding
:
vege fleire omsyn mot kvarandre
ha ei viss vekt, tyngd
Døme
pakka veg 2 kg
;
vege over 70 kg
hennar meining veg tungt
;
alle føremonene veg opp denne ulempa
lyfte, heve med
våg
(
1
I
, 1)
Døme
vege opp ein stein
liggje ustøtt
Døme
stokken ligg og veg
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette steg
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
kross
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kross
,
gjennom
gammalengelsk
eller gammalirsk
;
frå latin
crux
Tyding og bruk
i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på
;
kors
(1)
Døme
Jesus hang på
krossen
symbol for Kristus og kristendomen
;
kors
(2)
Døme
stride for
krossen
;
finne fred ved
krossen
i
overført tyding
: tung lagnad, bør
;
pine
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
;
(stor) sorg, liding
;
kors
(3)
Døme
ha ein
kross
å bere
stor vanske, uløyseleg problem
;
kors
(4)
som etterledd i ord som
tankekross
figur
eller
ting på skap som ein
kross
(1)
, ofte nytta som symbol
;
kors
(5)
Døme
krossen
i flagget
;
bere ein
kross
rundt halsen
;
setje
kross
på ei grav
som etterledd i ord som
andreaskross
hakekross
dekorasjon
(4)
som etterledd i ord som
storkross
sentrum på ein liten stad
;
vegeskil
Døme
dei bur nede i
krossen
Faste uttrykk
i kross og krok
i ulike leier, til ulike kantar
ikkje leggje to pinnar i kross
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kross på halsen!
æresord!
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
leggje i kross
plassere tvers over einannan
;
krysse
(
1
I
, 2)
Artikkelside
kors
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kross
,
gjennom
gammalengelsk
;
frå
latin
crux
Tyding og bruk
i Romarriket: vanærande
straffereiskap
til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på
;
kross
(1)
symbol for Kristus og kristendomen
;
kross
(2)
i overført tyding: tung lagnad, bør
;
pine
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
;
(stor) sorg, liding
;
kross
(3)
Døme
ha eit kors å bere
stor vanske, uløyseleg problem
;
kross
(4)
som etterledd i ord som
tankekross
figur eller ting på skap som ein
kross
(1)
, ofte nytta som symbol
;
kross
(5)
Døme
korset i flagget
;
bere eit kors rundt halsen
;
setje kors på ei grav
som etterledd i ord som
andreaskross
hakekross
to linjer eller ting som kryssar kvarandre
Døme
leggje armane i kors
dekorasjon
(4)
som etterledd i ord som
storkross
i utrop, forsikring
Døme
kors i Jesu namn!
Faste uttrykk
i kors og krok
i ulike leier, til ulike kantar
ikkje leggje to pinnar i kors
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kors på halsen
æresord
krype til korset
audmykje
seg ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre
seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
krype til korset
Tyding og bruk
Sjå:
kors
audmykje
seg ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre
seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
krype til krossen
Tyding og bruk
Sjå:
kross
,
krype
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100