Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt eller  aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘song til (orda)'

Tyding og bruk

  1. framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk (3, 4) og tonem
    Døme
    • ord med aksent på første staving
  2. i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
  3. diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Døme
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale eit framandspråk på;
    Døme
    • snakke norsk med fransk aksent;
    • tale med framand aksent

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

trykkaksent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

framheving av staving med hjelp av trykk (3, 4) og ikkje ved tonem;
jamfør aksent (1)

bryte på

Tyding og bruk

snakke (eit språk) med aksent;
Sjå: bryte
Døme
  • bryte på tysken

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) circumflexus ‘ombøygd (aksent)'

Tyding og bruk

  1. diakritisk teikn brukt for å syne at ein lyd er fallen bort, til dømes i fôr for eldre foder;
  2. i språkvitskap: særskilt (oftast langdrege eller modulert) tonem i ei staving, særleg i ord som har hatt vokalbortfall, til dømes kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialektar

aksentuere

aksentuera

verb

Uttale

aksentueˊre

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. leggje trykk på (ord eller staving);
    uttale med aksent (1)
    Døme
    • aksentuere første stavinga i ordet ‘motor’
  2. spele (ein akkord) med aksent (2)
    Døme
    • aksentuere ein akkord
  3. framheve, leggje vekt på
    Døme
    • aksentuere eit problem

aksentteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gebrokken

adjektiv

Opphav

av tysk gebrochen ‘broten’, perfektum partisipp av brechen ‘bryte, brekke’

Tyding og bruk

om tale av framandt språk: ukorrekt, lytefull, med aksent (4)
Døme
  • snakke gebrokke norsk

tungeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. slag med tunga (mot over- eller undermunnen)
    Døme
    • lyden blir artikulert med tungeslag
  2. Døme
    • norsk, framandt tungeslag