Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 98 oppslagsord

tørkle, tørklede

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå dansk; av tørke (3 og klede

Tyding og bruk

  1. (kvadratisk, fint utforma) plagg brukt til hovudplagg (for kvinner) eller til skjerf
    • ha eit tørkle på hovudet, om halsen
  2. jamfør òg lommetørkle

tørkast

verb

Tyding og bruk

Døme
  • høyet tørkast godt;
  • treet har tørkast (inn)

tørkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat til å tørke noko i eller med
Døme
  • hårtørkar

hæse 2

hæsa

verb

Opphav

truleg av hås

Tyding og bruk

  1. vere andpusten;
    Døme
    • hæse og kvese
  2. tørke (noko) med vind;
    blåse gjennom
    Døme
    • vinden hæser opp jorda
  3. blåse tørt og noko kaldt
    Døme
    • det hæser
  4. tørkast (opp), bli tørr (av vind)
    Døme
    • det hæser så opp av denne vinden

lufttørke, luftturke

lufttørka, luftturka

verb

Tyding og bruk

tørke i friluft og ikkje med kunstig varme
Døme
  • la håret lufttørke

oppvaskhandkle, oppvaskhandklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

handkle til å tørke oppvasken med;

inntørka, innturka

adjektiv

Opphav

av inn (2 og tørke (3

Tyding og bruk

som er tørka inn
Døme
  • eit inntørka tre;
  • ein inntørka gammal knark

hårtørkar, hårturkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk apparat med vifte til å tørke hår med ved hjelp av varmluft

hårfønar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elektrisk apparat som blæs ut varm luft, brukt til å tørke og forme hår med
Døme
  • eg bruker alltid hårfønaren etter at eg har vaska håret

kornsilo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

silo (1) til å lagre og eventuelt tørke korn (2) i