Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
68 treff
Nynorskordboka
68
oppslagsord
skinne
skinna
verb
Vis bøying
Opphav
i
tyding
1
jamfør
norrønt
úskinnaðr
‘uinnbunden’
;
i
tyding
2
tysk
schinden
‘flå’
Tyding og bruk
setje skinn på
klemme pengar av
;
flå, suge ut
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
trekkpapir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
papir med stor evne til å suge opp blekk
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
føre frå ein stad til ein annan
;
hale
(
3
III)
,
dra
(1)
Døme
trekkje nokon inntil seg
;
trekkje
dyna over seg
;
trekkje garnet
;
han trekte føre gardina
;
hesten trekte ei vogn etter seg
flytte seg frå ein stad til ein annan
Døme
trekkje seg unna
;
gjestane trekte inn i huset
;
kan de trekkje litt nærare kvarandre?
trekkje seg attende etter festen
;
trekkje ned til stranda
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekkje
(1)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
ta opp eller fram
Døme
trekkje lodd
;
trekkje eit kort frå bunken
;
trekkje fram ein pistol
dra med seg
;
bringe inn i ein situasjon
Døme
prøve å trekkje med seg fleire
;
bli trekt inn i ein krangel
kome fram til
Døme
trekkje ei slutning
;
trekkje ei grense mellom jobb og privatliv
;
trekkje linjer mellom store hendingar
slutte å late gjelde
;
skrote
(2)
Døme
trekkje forslaget til ny trasé
;
trekkje attende ei løyving
avgjere ved slump
Døme
trekkje om kven som er vinnaren
;
bli trekt ut til å vere med
nøle medan ein snakkar
Døme
ho trekte litt på det før ho sa noko
;
han sit og trekkjer på svaret
dra føremon av
;
utnytte
(2)
;
jamfør
trekkje/dra vekslar på
Døme
trekkje på kompetansen til arbeidarane
i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
redusere mengd eller storleik
;
subtrahere
Døme
trekkje
to frå fem
;
bli trekt for mykje i skatt
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
2
II
, 1)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
Faste uttrykk
trekkje av
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
trekkje fram
snakke om
;
nemne
(
2
II
, 2)
,
påpeike
trekkje fram eit interessant poeng
trekkje ned
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje opp
(4)
ungane gløymer å trekkje ned
trekkje om
setje eller sy
trekk
(
3
III
, 8)
på
trekkje
om den gamle sofaen
trekkje opp
stramme
fjøra
i ein mekanisme
trekkje opp klokka
endre seg til det verre
det trekkjer opp til storm
opne flaske med ein
opptrekkjar
kelneren trekte opp vinen ved bordet
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje ned
hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje seg saman
gjere seg mindre og meir kompakt
;
krype saman,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekkje seg saman
trekkje ut
vare lenge
;
gå på overtid
samværet trekte ut
Artikkelside
supe
2
II
supa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
súpa
Tyding og bruk
dra (væske) inn i munnen
;
drikke, svelgje
;
jamfør
supe
(
3
III)
Døme
han saup i seg suppa
puste eller suge inn
Døme
supe inn den kalde, reine lufta
Artikkelside
tampong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
tampon
, av
taper
‘stoppe til’
,
opphavleg
germansk
;
jamfør
norsk
tapp
Tyding og bruk
propp av
gas
eller
vatt til å suge opp blod eller anna væske
eller
stanse bløding eller liknande med
Artikkelside
sugerøyr
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
røyr til å suge væske gjennom
Døme
drikke brus med
sugerøyr
Faste uttrykk
sugerøyr i statskassa
godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte
interessegrupper med sugerøyr i statskassa
Artikkelside
suge
2
II
suga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
súga
;
samanheng
med
supe
(
2
II)
Tyding og bruk
dra inn gjennom munnen
eller
nasen
Døme
suge på pipa
;
suge inn lukta av vår
;
mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
slikke, smatte
Døme
suge på eit drops
dra til seg
Døme
pumpa syg ikkje som ho skal
;
sagflis syg opp fukt
;
støvsugaren saug godt
;
suge til seg kunnskap
verkje
(1)
,
rive
(
3
III
, 4)
Døme
kjenne svolten suge i seg
vere lite tilfredsstillande
;
vekkje ubehag
Døme
å gå på skule syg
Faste uttrykk
ikkje suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
suge på labben
ha trong økonomi
;
måtte spare
suge ut
gjere fattig
;
arme ut
suge ut folket
Artikkelside
pumpe
2
II
pumpa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
suge
eller
presse væske
eller
gass gjennom (røyr)leidning
eller
kanal ved hjelp av ei
pumpe
(
1
I)
Døme
pumpe vatn
;
pumpe opp ballen
røre seg rytmisk eller støytvis
Døme
blodet pumpa ut av såret
Faste uttrykk
pumpe inn
tilføre (i stor mengd)
det er pumpa mykje pengar inn i prosjektet
pumpe jern
trene med vekter
pumpe nokon for noko
få noko ut av nokon
dei pumpa henne for siste nytt
vere pumpa
vere tom eller utsliten
han var heilt pumpa på slutten av dagen
Artikkelside
merg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mergr
Tyding og bruk
mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
Døme
suge mergen ut av suppebeinet
som etterledd i
til dømes
beinmerg
ryggmerg
indre del av eit organ
;
til skilnad frå
bork
(
1
I
, 2)
i
botanikk
: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
viktig del av noko
;
kjerne
(2)
;
kraft
(
1
I
, 4)
,
styrke
(
1
I
, 1)
Døme
det er merg i guten
Faste uttrykk
den forlengde mergen
overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
gjennom merg og bein
inn til det inste (så det gjer vondt)
skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100