Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
torast
verb
Vis bøying
Opphav
refleksiv av
tore
(
3
III)
Tyding og bruk
tore
(
3
III
, 1)
,
våge
(
2
II
, 2)
Døme
han torest ikkje sleppe taket
;
dei tordest ikkje gå frampå stupet
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase eller strøyme nedover utan styring
Døme
flyet styrta i havet
;
elva styrta utfor stupet
;
tårnet styrta saman
få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover
;
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
;
styrte
noko i avgrunnen
drikke noko raskt
Døme
styrte ned eit glas vatn
;
han styrta ein øl
flytte seg i høg fart
;
fare
(
2
II
, 3)
,
storme
(3)
Døme
han styrtar på dør
i
overført tyding
: begynne å gjere noko utan planlegging
;
kaste seg ut/inn i
Døme
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
i
overført tyding
: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry
;
felle
(
3
III
, 3)
Døme
styrte
regjeringa
;
svindlaren styrta dei alle i ulykka
kollapse eller døy
;
stupe
(3)
Døme
kua styrta på båsen
;
han gjekk til han styrta
Faste uttrykk
styrte om
falle om
styrte om på gata
Artikkelside
stup
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stupe
Tyding og bruk
hopp
eller
sprang
(
1
I
, 2)
med hovudet framst
Døme
han gjorde eit stup over kanten
øving i symjesport
;
jamfør
sviktstup
og
tårnstup
Døme
bli noregsmeister i stup
bratt fjellvegg
;
kant av eit stort djup
Døme
stå på kanten av stupet
stort, brått
fall
(7)
Døme
aksjekursen gjorde eit stup under finanskrisa
Artikkelside
tonem 1
Tyding og bruk
intonasjon som går slik som i ordet ‘stupet’
;
enkelt/einstavings tonelag
;
til skilnad frå
tonem 2
;
Sjå:
tonem
Artikkelside
tonem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tone
(
2
II)
og
-em
;
etter mønster av
fonem
Tyding og bruk
tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt
;
tonelag
Døme
stupet blir uttalt med tonem 1
;
stupe blir uttalt med tonem 2
Faste uttrykk
tonem 1
intonasjon som går slik som i ordet ‘stupet’
;
enkelt/einstavings tonelag
;
til skilnad frå
tonem 2
tonem 2
intonasjon som går slik som i ordet ‘stupe’
;
dobbelt/tostavings tonelag
;
til skilnad frå
tonem 1
Artikkelside
utføre
1
I
preposisjon
Tyding og bruk
utfor
Døme
han hoppa utføre stupet
Artikkelside
utfor
2
II
preposisjon
Tyding og bruk
ut og nedover
;
ned av, ned frå
Døme
dette utfor stupet
;
renne utfor bakken
;
køyre utfor vegen
på utsida eller andre sida av noko
;
utanfor
(1)
Døme
bli med utfor veggen
;
stå utfor døra
;
fisken vaka rett utfor kaien
brukt som adverb: i retning nedover
;
ut og nedfor
;
nedetter
(1)
Døme
bilen tippa utfor
Artikkelside
like
4
IV
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
i same mon, like mykje
Døme
dei er like gamle
;
ho er like stor som eg
;
gje begge barna like mykje
;
ho vart like glad som eg
;
du kan like godt gje opp med ein gong
tett, rett, nær
Døme
det var like før bomba sprang
;
like etter kom gutane
;
like framfor inngangen
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
heilt
(
1
I)
Døme
sove like til klokka ni
;
fare like til byen
;
køyre like fram til hytta
direkte, rett
Døme
gå like heim
Faste uttrykk
like fram
utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
frå krigen og like fram til i dag
;
dei gjekk like fram mot stupet
rett og slett, beint fram
;
likefram
(3)
han spurde meg like fram kva eg meinte
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
like glad
glad i same mon som
ho vart like glad som eg
utan engasjement
eller
interesse
;
likeglad
eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
like sæl
nøgd i same grad
han var like sæl uansett korleis resultatet vart
utan engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likeglad
like ved
i nærleiken
ho parkerte i ei gate like ved
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
like fram
Tyding og bruk
Sjå:
like
utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
Døme
frå krigen og like fram til i dag
;
dei gjekk like fram mot stupet
rett og slett, beint fram
;
likefram
(3)
Døme
han spurde meg like fram kva eg meinte
Artikkelside
lukt
2
II
adverb
Opphav
av
norrønt
lykja
‘lukke, slutte’
;
jamfør
lukke
(
3
III)
Tyding og bruk
beint
(
2
II)
,
rett
(
3
III
, 7)
,
direkte
(1)
Døme
dei flaug lukt på meg
;
kaste noko like lukt utfor stupet
;
slå seg lukt i hel
;
det bles lukt gjennom veggen
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100