Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp;
    • barna sprang så fort dei klarte;
    • eg hadde sprunge langt før eg stansa
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usamanhengande
    Døme
    • eit springande foredrag
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  5. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
    • det springande punktet i saka er pengar
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar

klinisk død

Tyding og bruk

Sjå: klinisk
  1. i medisin: som er stadfesta død gjennom klinisk påvising av hjernedød
    Døme
    • bli erklært klinisk død
  2. som verkar død på grunn av manglande puls og medvit, kraftig nedkjøling eller annan livstrugande tilstand;
    Døme
    • hjartet stansa, og eg var klinisk død i fleire minutt

klinisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør klinikk

Tyding og bruk

som gjeld praktisk lækjekunst med direkte kontakt med pasienten
Døme
  • klinisk undersøking;
  • klinisk psykologi

Faste uttrykk

  • klinisk død
    1. i medisin: som er stadfesta død gjennom klinisk påvising av hjernedød
      • bli erklært klinisk død
    2. som framstår død på grunn av manglande puls og medvit, kraftig nedkjøling eller annan livstrugande tilstand;
      skindød
      • hjartet stansa, og eg var klinisk død i fleire minutt

stanse 3

stansa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bruke stanse (1 til å prege eller presse ut noko frå metallplater eller andre flate emne
Døme
  • stanse ut metallskiver;
  • barna stansa ut kakemenn av deigen

stanse 2

stansa

verb

Opphav

av mellomnorsk stanza; av stå (3

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    Døme
    • klokka stansa;
    • stanse opp;
    • bussen stansa på haldeplassen
  2. få til å stogge
    Døme
    • stanse bilen;
    • stanse nokon på gata;
    • ikkje la seg stanse
  3. gjere slutt på;
    Døme
    • banken stansar alle utbetalingar

rykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av rykkje (1

Tyding og bruk

  1. kraftig, brå rørsle;
    Døme
    • det gav ein rykk i henne;
    • hunden gav ein rykk i bandet;
    • bilen stansa med ein rykk
  2. ri (1, 2) eller periode (1) som varer kort
    Døme
    • få ein rykk med arbeidslyst
  3. øving i vektlyfting der ein skal lyfte stonga over hovudet i ei rørsle;
    til skilnad frå støyt (7)
    Døme
    • ta 150 kilo i rykk
  4. i idrett: brå auking i fart for å få eit forsprang frå konkurrentane
    Døme
    • ho sette inn ein rykk og kom fram i leiinga;
    • like før mål gjer han ein kraftig rykk

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    rykkevis, ujamt
  • stå rykken
    greie påkjenninga

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. metode for kunstig anding med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen;
  2. i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk

maskineri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør maskin

Tyding og bruk

  1. samnemning på maskinar eller maskindelar som verkar saman
    Døme
    • produksjonen stansa fordi maskineriet svikta
  2. innvikla apparat;
    samansett organisasjon
    Døme
    • valkampen er eit svært maskineri

Faste uttrykk

  • sand i maskineriet
    noko som får til dømes ein prosess eller eit arbeid til å gå tungt og trått

visar

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (2

Tyding og bruk

pil, nål eller liknande som syner tid, vekt, retning eller liknande
Døme
  • visarane på klokka;
  • visaren stansa på 75 kg

frihjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

mekanisme som lèt eit hjul fortsette å gå rundt etter at påverknaden frå pedal eller motor har stansa opp