Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
styrt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
styrte
Tyding og bruk
sterk, brå straum
;
sprut
Døme
båten fekk ein
styrt
innover ripa
kraftig regn
;
jamfør
styrtregn
fin sprut av vatn
;
dusj
(1)
Døme
ta ein kald
styrt
det å styrte ned utan kontroll
Døme
motoren slutta å fungere før styrten
som etterledd i ord som
flystyrt
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opningar eller liknande
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
ein tett dunk
;
taket er tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vasstett
som har
tetna
;
tilstoppa
Døme
vere tett i nasen
;
vasken er tett
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
Døme
tett skog
;
ein tett hekk
;
tett busetnad
;
garn med tette masker
samantrengd, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett skydekke
;
tett snødrev
;
tett trengsel
;
tett trafikk
;
dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
brukt som
adverb
:
bu tett
;
husa står tett
;
det snør tett
om forhold mellom menneske:
nær
(
1
I
, 2)
,
fortruleg
(1)
Døme
få til eit tettare samarbeid
brukt som adverb:
jobbe tettare saman
fast bygd
;
fyldig, solid
Døme
ein tett og undersetsig kar
som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Døme
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
brukt som
adverb
:
bilane køyrer tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, utan mellomrom
Døme
klemme nokon tett inntil seg
;
danse tett saman
;
leve tett på kvarandre
;
kleda slutta tett om kroppen
;
bu tett ved skulen
Faste uttrykk
halde tett
ikkje seie noko
kome tett på
kome nær
;
bli godt kjent med
han kjem tett på kundane
tett i nøtta
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
avgjersla var heilt tett i nøtta
;
eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
husa ligg tett i tett
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
Døme
toppen av bakken
;
på toppen av fjellet
;
snøen låg i kvite toppar
;
i toppen av treet festa dei stjerna
;
katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
som etterledd i ord som
fjelltopp
kaltopp
tretopp
samling av hår eller fjør på hovud til menneske
eller
dyr
Døme
håret var sett opp i ein topp
som etterledd i ord som
fjørtopp
hårtopp
klesplagg til overkroppen for kvinner
;
overdel
Døme
ho var kledd i raud topp og svart bukse
hovud
(3)
Døme
vere ør i toppen
;
han er kvikk i toppen
øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki
eller liknande
Døme
toppane i næringslivet
som etterledd i ord som
listetopp
samfunnstopp
høgaste grad av noko
;
høgdepunkt
,
maksimum
(1)
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
;
banden slutta da dei var på toppen
;
toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
brukt som adverb i
bunden form
eintal: maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på topp
på høgaste og beste nivå
forma er på topp
med stort fokus, stor merksemd
og liknande
;
viktigast
skule er på topp på prioriteringslista vår
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
til topps
heilt til toppen av noko
;
heilt opp
heise flagget til topps
;
dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
toppen av/på kransekaka
det beste eller likaste av noko
;
det beste, det som kjem til slutt
besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka
;
at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
toppen av isfjellet
det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
vere i toppen
vere den beste eller blant dei beste
dei er i toppen av serien
vere på toppen
vere best
Artikkelside
sår
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sár
;
jamfør
sår
(
2
II)
Tyding og bruk
skade på hud
eller
slimhinne
Døme
forbinde eit sår
;
eit sår på leggen
;
såret har slutta å blø
som etterledd i ord som
brannsår
hoggsår
kjøtsår
magesår
skrubbsår
skade på overflata av noko
Døme
ei furu med svære sår i borken
;
sår i lakken
;
store sår i landskapet etter utbygginga
sjeleleg smerte
;
sorg, hugverk, pine
Døme
rive opp gamle sår
Faste uttrykk
plaster på såret
noko ein får som erstatning for det ein ville ha
;
lindring, trøyst
slikke såra sine
prøve å kome til krefter att
;
prøve å kome seg att etter eit nederlag
strø salt i såret
gjere vondt verre
Artikkelside
slutte
slutta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sluten
Tyding og bruk
ikkje lenger fortsetje med
;
halde opp med
;
ta slutt
Døme
slutte arbeidet for dagen
;
dei har slutta av for dagen
;
ho slutta i songkoret
;
du bør slutte å drikke
;
skulen sluttar 20. juni
gjere ferdig, ende
Døme
møtet slutta med ein appell
vere tett inntil
;
leggje seg stramt omkring
;
høve, passe
;
sitje
(9)
Døme
langrennsdressen slutta tett kring kroppen
;
pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
danne, samle
Døme
ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
brukt som
adjektiv
:
gå i slutta tropp
;
eit festlokale for slutta lag
binde saman
Døme
straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
brukt som
adjektiv
:
ein slutta straumkrins
semjast om
;
avtale
;
inngå
(2)
Døme
slutte ein kontrakt
;
slutte venskap med nokon
;
dei slutta fred
skrive kontrakt om
Døme
slutte ein tankbåt
;
slutte ei frakt
leie ut
;
konkludere
Døme
slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
slutte opp om
samle seg om
;
stø opp om
slutte opp om avtala
slutte seg saman
samle seg
;
slå seg saman
elevane slutta seg saman i grupper
slutte seg til
slå følgje med
ho slutta seg til dei andre i turgruppa
seie seg samd med nokon eller samd i noko
dei slutta seg til framlegget
tenkje seg til
;
resonnere seg til
det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta
Artikkelside
slutte seg til
Tyding og bruk
Sjå:
slutte
slå følgje med
Døme
ho slutta seg til dei andre i turgruppa
seie seg samd med nokon eller samd i noko
Døme
dei slutta seg til framlegget
tenkje seg til
;
resonnere seg til
Døme
det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta
Artikkelside
slutte seg saman
Tyding og bruk
samle seg
;
slå seg saman
;
Sjå:
slutte
Døme
elevane slutta seg saman i grupper
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringr
Tyding og bruk
smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
Døme
gå med ring på fingeren
;
ein okse med ring i nasen
;
pumpe luft i ringane på ein sykkel
som etterledd i ord som
giftering
øyrering
sirkelforma linje
;
krins
(1)
,
sirkel
(2)
Døme
ring rundt månen varslar snø
;
glasa set ringar på bordet
;
danse i ring
;
gå i ring
som etterledd i ord som
altarring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad
Faste uttrykk
dei olympiske ringane
symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
ringen er slutta
noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slekt og vener slo ring om han
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
Artikkelside
part
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
partr
;
av
latin
pars
‘del’
Tyding og bruk
del av ein heilskap
Døme
alle betalte sin part
person eller gruppe i høve til andre, til dømes i ein konflikt
Døme
ein av partane blir garantert ikkje nøgd
eigardel
,
lott
Døme
ha part i ein båt
Faste uttrykk
for sin part
på eigne vegner
eg for min part hadde slutta å kvi meg
part i saka
person eller gruppe som har personlege interesser i ei sak
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
ordo
Tyding og bruk
rekkjefølgje, plassering
Døme
namna står i alfabetisk orden
regelbunden tilstand
;
system
Døme
ha god orden i sakene sine
lovlydnad
Døme
syte for ro og orden
i
biologi
: systematisk gruppe av organismar
;
underordna
klasse
(
1
I
, 2)
og overordna
familie
(3)
Døme
ein orden femner i regelen om fleire familiar
samskipnad som følgjer faste reglar
Døme
ein geistleg orden
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
riddarorden
heidersteikn
,
dekorasjon
Døme
St. Olavs orden
Faste uttrykk
for ordens skuld
for at alt skal gå riktig for seg
ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
gå i orden
bli ordna
saka gjekk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden
greitt, ok
det er i orden at du kjem på søndag
i tur og orden
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
innslaga kom i tur og orden
slutta orden
rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
drill og marsj er former for slutta orden
spreidd orden
med større avstand til andre soldatar
dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100