Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

rispe 3

rispa

verb

Opphav

norrønt rispa

Tyding og bruk

  1. lage risp (2) eller rift;
    Døme
    • rispe i bordplata med ein kniv
Artikkelside

rispe 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg same opphav som rispe (1

Tyding og bruk

Døme
  • han kunne mange artige risper
Artikkelside

rispe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rispa

Tyding og bruk

Døme
  • ei rispe i borken
Artikkelside

risp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rispe (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere nokre risp med kniven
  2. lita rift;
    flerre
    Døme
    • få nokre risp på leggen
  3. noko som er rispa (3 av;
    fiskeskjel, reist (2
Artikkelside

ripe 3

ripa

verb

Opphav

samanheng med rive (3

Tyding og bruk

  1. streke (til dømes med kvass reiskap);
    Døme
    • ripe opp bordplata;
    • diamant ripar glas
  2. Døme
    • ripe av ei fyrstikk;
    • ripe lauv
Artikkelside

klore 2

klora

verb

Opphav

norrønt klóra; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Døme
    • klore på kinnet;
    • klore ut auga på nokon;
    • klore nokon på ryggen
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrar
    Døme
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller teikne slurvete
    Døme
    • klore i hop eit brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg ein billett til konserten
Artikkelside

kangle

kangla

verb

Opphav

av kangel

Tyding og bruk

rispe av i kanglar eller klasar
Døme
  • kangle lauv
Artikkelside

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blod – rispe, skjere seg til blods
Artikkelside

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. stump, rest som står att av noko
    Døme
    • halmstubb;
    • hårstubb;
    • skjeggstubb;
    • taustubb;
    • stubb og strå;
    • rubb og stubb – sjå rubb
  2. stutt stykke, bit (2, 2)
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing, soge;
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar
Artikkelside

strofe

substantiv hokjønn

Opphav

gresk ‘dreiing’, eigenleg om rørslene på scena til koret i dei gamle greske skodespela, av strephein ‘vende’

Tyding og bruk

  1. gruppe av verslinjer som høyrer saman;
    Døme
    • ei folkevise med 36 strofer
    • del av eit dikt, ein melodi
      • nynne eit par strofer
    • i overført tyding:
  2. Døme
    • fortelje, høyre ei god strofe

Faste uttrykk

  • kjende strofer
    noko som ofte blir sagt
Artikkelside
Side 1 av 2