Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 148 oppslagsord

ricinusolje

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

riˊsinus-

Tyding og bruk

olje som ein vinn ut or frøa på planta Ricinus communis, brukt som avføringsmiddel, i såpe- og kosmetikkproduksjon og anna;

prosjektil

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør projisere

Tyding og bruk

kule, granat eller liknande som blir kasta eller skoten ut or eit våpen

bable

babla

verb

Opphav

lydord, jamfør engelsk babble; tysk babbeln og svensk babbla

Tyding og bruk

tale utydeleg, prate tull;
Døme
  • kva er det du står og bablar or deg?

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå dyr eller menneske;
  2. Døme
    • vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

  • opp som ein hjort og ned som ein lort
    skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld

louisd'or

substantiv hankjønn

Uttale

luidåˊr

Opphav

frå fransk av kongenamnet Louis ‘Ludvig’ og d’or ‘av gull’

Tyding og bruk

fransk gullmynt som vart prega under Ludvig 13. og Ludvig 14.

losse

lossa

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. føre lasta ut or eit fartøy;
    motsett laste (1
    Døme
    • losse ein båt;
    • losse appelsinar
  2. bli tømd for last
    Døme
    • skipet lossa i Bergen

metallurgi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk metallurgein ‘drive ei gruve’, av metallon, og ergon ‘arbeide’; jamfør metall

Tyding og bruk

lære om utvinning av metall or malm, tilarbeiding av metalla og om eigenskapane til metall;
framstilling og tilarbeiding av metall

orsake

orsaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av or (4 og sak

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    verne mot klander;
    Døme
    • du lyt orsake at eg ikkje kan kome;
    • orsak at eg kjem seint;
    • orsake og forsvare framferda til nokon
  2. gje gode grunnar for;
    Døme
    • målet orsakar måten

Faste uttrykk

  • orsake seg
    kome med grunnar for å rettferdiggjere seg
    • eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde

orskurd

substantiv hankjønn

Opphav

etter norrønt órskurðr ‘det å skjere or’; jamfør or (4

Tyding og bruk

avgjerd i ein domstol

ormektast

verb

Opphav

av or (4

Tyding og bruk

bli eller vere kraftlaus og forkomen;