Avansert søk

169 treff

Nynorskordboka 169 oppslagsord

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til;
    • eit positivt svar;
    • vere smilande og positiv
  2. som er betre enn venta;
    Døme
    • dette resultatet var overraskande positivt
  3. rosande, oppmuntrande, byggjande
    Døme
    • denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendensar
  4. som blir vurdert som røynleg, sann (1, 1), faktisk (1)
    Døme
    • positiv kunnskap
    • brukt som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt heilt feil
  5. som inneheld det ein har testa for, til dømes innan medisin og liknande
    Døme
    • graviditetstesten var positiv;
    • testen gjev dessverre mange falskt positive resultat
    • brukt som substantiv:
      • løgndetektoren gjev uheldigvis ein del falske positivar
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussida
    Døme
    • positive tal;
    • landet har for tida ein positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som straumen går ut frå

vegetativ tilstand

Tyding og bruk

i medisin: vedvarande tilstand der ein person ikkje har medvitne opplevingar, sjølv om personen er vaken;
Sjå: vegetativ

veksthemming, veksthemjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stoppe eller bremse veksten til ei plante
  2. i medisin: tilstand som fører til at ein blir kortvaksen (2)

vegetativ

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør vegetere

Tyding og bruk

  1. som gjeld næringa og voksteren til planter og dyr
  2. som lever passivt;
    uverksam, stilleståande

Faste uttrykk

  • det vegetative nervesystemet
  • vegetativ øksling/formeiring
    øksling ved knoppskyting, rotskot og liknande;
    til skilnad frå kjønna øksling
    • vegetativ øksling er det vanlege for denne planta;
    • ved vegetativ formeiring er avkomet identisk med morplanta
  • vegetativ fase
    den delen av livssyklusen til ein organisme der formeiringa skjer ukjønna
  • vegetativ tilstand
    i medisin: vedvarande tilstand der ein person ikkje har medvitne opplevingar, sjølv om personen er vaken
  • vegetative funksjonar
    funksjonar som ikkje er underlagde medvitet og viljen direkte, til dømes i hjartet og innvolane

fokus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eldstad’

Tyding og bruk

  1. det å samle interessa om noko;
    Døme
    • setje noko i fokus;
    • med helse i fokus;
    • ha auka fokus på psykiske problem;
    • ha eit særskilt fokus på mangfald
  2. det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • ha feil fokus;
    • det som er fokus i saka
  3. i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
  4. i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
  5. i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 5)

urinal

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk eller fransk

Tyding og bruk

  1. offentleg toalett der ein kan late vatnet;
  2. skål eller kum til å late vatnet i
  3. i medisin: behaldar til å samle urin i

klinisk død

Tyding og bruk

Sjå: klinisk
  1. i medisin: som er stadfesta død gjennom klinisk påvising av hjernedød
    Døme
    • bli erklært klinisk død
  2. som verkar død på grunn av manglande puls og medvit, kraftig nedkjøling eller annan livstrugande tilstand;
    Døme
    • hjartet stansa, og eg var klinisk død i fleire minutt

venerisk

adjektiv

Opphav

frå latin, etter den romerske kjærleiksgudinna Venus

Tyding og bruk

  1. i medisin: som kan smitte seksuelt
    Døme
    • venerisk sjukdom
  2. som gjev legehjelp mot kjønnssjukdomar
    Døme
    • venerisk avdeling

vektor

substantiv hankjønn

Uttale

vekˊtor, i fleirtal vekˊtorar eller  vektoˊrar

Opphav

frå latin, av vehere ‘føre, bere’

Tyding og bruk

  1. matematisk eining som uttrykkjer mengd og retning
    Døme
    • fart kan uttrykkjast som ein vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Døme
    • insekt er ein typisk vektor

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig