Nynorskordboka
vegetere
vegetera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vegeteraå vegetere | vegeterer | vegeterte | har vegetert | vegeter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vegetert + substantiv | vegetert + substantiv | den/det vegeterte + substantiv | vegeterte + substantiv | vegeterande |
Opphav
latin vegetare ‘vekkje til liv, gro’Tyding og bruk
- leve som ei plante, utan åndeleg verksemd
- i overført tyding: leve eit liv i gjerandsløyse