Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4204 treff
Nynorskordboka
4204
oppslagsord
tuba
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘røyr’
;
same opphav som
tube
Tyding og bruk
stort
messingblåseinstrument
med djup tone
Artikkelside
terreng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
terrain
;
jamfør
latin
terra
‘jord’
Tyding og bruk
område
(
1
I
, 1)
eller
fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk)
;
lende
(
1
I)
Døme
i bratt terreng
;
huset låg fint til i terrenget
som etterledd i ord som
jaktterreng
turterreng
i overført tyding: saksområde, fagområde
Døme
det politiske terrenget
Faste uttrykk
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
sondere terrenget
granske eit
terreng
(1)
grundig
skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
vinne terreng
ha framgang
Artikkelside
terrasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
;
av
latin
terra
‘jord’
Tyding og bruk
naturleg eller opparbeid trappetrinnsforma avsats i skrånande terreng
Døme
vegen går gjennom terrassar med vinranker
uteplass framfor ein innrykt (øvste) etasje i ein større bygning
;
jamfør
terrassehus
Døme
han sit på terrassen
;
sjå havet frå terrassen
uteplass på flatt tak
;
jamfør
takterrasse
Artikkelside
terning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ten
(
n
)
ingr
,
truleg av
lågtysk
terninc
;
frå
latin
quaternio
‘firar i terningspel’
Tyding og bruk
kubisk spelebrikke med (oftast) seks like sider der kvar side har mellom éin til seks prikkar
Døme
spele med terningar
;
kaste terningane
lite, meir
eller
mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
Døme
skjere kjøt i terningar
som etterledd i ord som
buljongterning
Faste uttrykk
terningen er kasta
avgjerda er teken
;
jamfør
loddet er kasta
trille terning
melde med
terningkast
(2)
om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
avgjere noko tilfeldig
dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen
Artikkelside
testamentfullbyrdar
,
testamentsfullbyrdar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
latin
executor testamenti
Tyding og bruk
person som arvlataren har utnemnt i
testamentet
(
1
I)
til å ordne
buet
(
2
II)
;
testamenteksekutor
Artikkelside
teutonar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
teutoni, teutones
;
samanheng
med
tjod
Tyding og bruk
fram til omkring 100 f.Kr.: medlem av ei germansk stamme som opphavleg kom frå Jylland
Døme
teutonarane slost mot den romerske hæren fleire gonger
Artikkelside
testimonium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
testis
‘vitne’
Tyding og bruk
(skriftleg)
vitnemål
, vitnesbyrd
;
attest
Artikkelside
tertiær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
tærtsiæˊr
Opphav
av
latin
tertiarius
;
jamfør
ters
(
1
I)
Tyding og bruk
som gjeld tredje stadium, gruppe, steg eller liknande
Døme
sysselsetjinga i den tertiære næringsgruppa auka kraftig
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
ei akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
tavle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tafla
‘tavle, brikke’
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
tabula
Tyding og bruk
plate til å skrive på eller digital skjerm festa på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
Døme
læraren skreiv på tavla
som etterledd i ord som
smarttavle
veggtavle
plate av papp, kork
eller
tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar eller liknande på
som etterledd i ord som
oppslagstavle
flat og tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn teikn eller skrive på
som etterledd i ord som
steintavle
liste eller oversikt over noko
som etterledd i ord som
stamtavle
ættetavle
(ramme med) plate av voks som bier byggjer i kuben og forsyner med celler for honning
eller
yngel
;
vokstavle
(1)
panel med brytarar, kontroll- og måleinstrument eller liknande
som etterledd i ord som
instrumenttavle
sikringstavle
Artikkelside
1
2
3
…
421
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
421
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100