Avansert søk

115 treff

Nynorskordboka 115 oppslagsord

tjørebrennar, tjærebrennar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: person lagar tjøre i ei tjøremile
  2. innretning til å brenne tjøre i

brennkoppar

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

smittsam hudsjukdom med betennelse under skurvene av sprokne blemmer;
jamfør koppar (1)

torv 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt torf

Tyding og bruk

  1. jordsmon danna av mose, gras, lauv og liknande som blir liggjande i vatn og berre delvis rotnar
    Døme
    • torva kan vere 8000 år gamal;
    • skjere torv til brenning;
    • torva er den viktigaste delen av ei myr
  2. skore, tørka og pressa stykke av torv (1, 1) til å brenne;
    Døme
    • fyre med torv
  3. øvste del av matjorda som er gjennomvoven av røter;
    Døme
    • hus med torv på taket

Faste uttrykk

  • kome under torva
    døy og bli gravlagd
    • det er over tjue år sidan han kom under torva no
  • liggje/vere under torva
    vere død (og gravlagd)
    • eg hadde vore under torva no, hadde det ikkje vore for sykkelhjelmen;
    • minnet vil vere med meg til eg ligg under torva

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    • brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    • bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

attåtbrend, attåtbrent

adjektiv

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

om mat: svidd

hete 3

heta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hita; av heit

Tyding og bruk

  1. gjere varm;
    Døme
    • hete vatnet
  2. gje varme;
    stråle ut
    Døme
    • omnen hetar
  3. Døme
    • det hetar i kjakane

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

straffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekstra spark, slag eller kast beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt;
Døme
  • dømme straffe;
  • brenne ei straffe;
  • skåre på straffe

utbrend, utbrent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er heilt øydelagd av eld;
    Døme
    • utbrende bilar
  2. i overført tyding: tappa for energi og arbeidsevne;
    Døme
    • kjenne seg utbrend og overarbeidd;
    • han vart sjukemeld fordi han var utbrend