Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

øse 3

øsa

verb

Opphav

norrønt ǿsa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • øse opp
    setje kjenslene i sterk rørsle hos;
    få til å bli sint eller opphissa;
    hisse (seg) opp;
    jamfør oppøst
    • dei hadde øst han opp;
    • han øser seg opp for ingen ting

øse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uro, forarging, sinne;
Døme
  • han skalv i målet av øse

øse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av os (2

Tyding og bruk

  1. munning i elv eller bekk;
  2. opning for vatnet i ein dam (1, 2)

øsen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eg vart litt øsen;
  • hestane vart øsne;
  • ein oppglødd, øsen gutunge

vigle

vigla

verb

Opphav

frå tysk

Faste uttrykk

  • vigle opp
    eggje til opprør;
    øse opp;
    jamfør oppviglar

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp

hirre

hirra

verb

Opphav

jamfør hisse

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hirre seg opp
    øse seg opp

hausse 2

haussa

verb

Uttale

håˋse eller  hausˋse

Opphav

av hausse (1

Tyding og bruk

spekulere i kursstigning på verdipapir;
prøve å skape hausse (1

Faste uttrykk

  • hausse opp
    • reklamere (kraftig) for;
      gjere eit nummer av;
      piske opp
      • hausse opp stemninga;
      • avisene bruker å hausse opp landslaget på førehand
    • drive opp prisen på noko
      • dei haussa opp prisen på aksjar
  • hausse seg opp
    kave seg opp;
    øse seg opp
    • det er best å ikkje hausse seg opp før eksamen;
    • jo eldre eg blir, jo meir haussar eg meg opp

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!

age 2

aga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt aga

Tyding og bruk

  1. tukte, tvinge til respekt og lydnad;
    Døme
    • age hestane;
    • age hugen sin
  2. Døme
    • ei agande forsamling
  3. Døme
    • age opp hesten;
    • age seg opp
  4. skremme, gjere forstøkt

Faste uttrykk

  • age seg
    styre seg