Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

klemme 2

klemma

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør klemre og klamme

Tyding og bruk

  1. trykkje, presse noko hardt saman så det endrar form
    Døme
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • klemme flat;
    • klemme kakene i posen;
    • skoen klemmer
  2. gje ein klem (1);
    Døme
    • kysse og klemme
  3. presse (2 i ei viss retning;
    snevre inn
    Døme
    • klemme seg fram;
    • klemme seg saman
  4. tyngje ned, vere tungt
    Døme
    • noko klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i veg
    setje i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • setje hardt i gang, leggje i veg med stor innsats
    • slå til nokon
Artikkelside

tommeskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

torturreiskap til å klemme tommelfingeren med
Artikkelside

klem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd;
    kjærteikn med kinn mot kinn
    Døme
    • få ein god klem;
    • gje ein klem
  2. Døme
    • kjenne ein klem for bringa
  3. Døme
    • få klem på noko
  4. lita opning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindauge eller liknande: litt open;
    på gløtt
    • døra stod på klem
Artikkelside

vrimaskin, vridemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: maskin til å klemme ut vatn av nyvaska ty
Artikkelside

klammer 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reiskap til å klemme noko fast eller saman med;
Artikkelside

naseklype

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reiskap til å klemme naseborene saman med for ikkje å få vatn i nasen under bading eller for å sleppe vond lukt
Døme
  • bruke naseklype, badehette og symjebriller i bassenget;
  • ha på seg naseklype for å sleppe den intense kloakklukta
Artikkelside

røyrtong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

regulerbar tong (1) med gap med tenner til å klemme runde gjenstandar som røyr med
Artikkelside

klemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klemme (2

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd
    Døme
    • få foten i klemme
  2. i overført tyding: knipe, vanskeleg stode
    Døme
    • kome i ei klemme
  3. reiskap til å klemme noko fast eller saman med;
Artikkelside