Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
407
oppslagsord
kuriositet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
curiositas
‘nyfikne’
;
jamfør
kuriøs
Tyding og bruk
merkverdig ting
;
sjeldsynt
ting
;
raritet
Døme
ho samla på kuriositetar
;
saka var ein kuriositet
;
som ein kuriositet nemnde han at han likte å byggje med lego
Faste uttrykk
for kuriositetens skuld
for moro skuld
;
som ei artig tilleggsopplysing
desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld
Artikkelside
nysn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
njósn
, av
nýsa
‘snuse, speide’
Tyding og bruk
teikn, vink, ymt, svakt rykte,
nyss
(
1
I)
Døme
få nysn i noko
;
han fekk nysn om saka
Artikkelside
nyste
2
II
,
nøste
2
II
nysta, nøsta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vinde tråd til
nyste
(
1
I
, 1)
Døme
nyste
opp garn
i
overført tyding
: finne ut av, få klart
Døme
politiet har teke til å
nyste
opp trådane i saka
;
journalisten nystar opp i historia
;
han nysta seg gjennom den gamle historia
Faste uttrykk
nyste seg saman
klumpe seg saman
;
krølle seg saman
skyene nystar seg saman
;
ungene nysta seg saman
Artikkelside
parkere
parkera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
same opphav som
park
Tyding og bruk
setje noko frå seg, som regel eit køyretøy
Døme
parkere bilen
i overført tyding: plassere (i varetekt hos andre)
Døme
ho parkerer barna på biblioteket
i overført tyding: utsetje eller avslutte
Døme
dei må parkere saka og finne andre løysingar
Artikkelside
part
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
partr
;
av
latin
pars
‘del’
Tyding og bruk
del av ein heilskap
Døme
alle betalte sin part
person eller gruppe i høve til andre, til dømes i ein konflikt
Døme
ein av partane blir garantert ikkje nøgd
eigardel
,
lott
Døme
ha part i ein båt
Faste uttrykk
for sin part
på eigne vegner
eg for min part hadde slutta å kvi meg
part i saka
person eller gruppe som har personlege interesser i ei sak
Artikkelside
partipisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterkt press i eit politisk parti på medlemer eller representantar som har avvikande synspunkt i ei sak
;
streng
partidisiplin
Døme
statsministeren vil svinge partipisken i denne saka
;
partiet vil bruke partipisken
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna
;
av stad, av garde; til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
bort i alle vegger
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
avslutning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
avslutte
Tyding og bruk
det å avslutte noko
;
slutt
(
1
I)
;
konklusjon
;
avslutting
(1)
Døme
ho hadde ei svak avslutning på løpet
;
teksten manglar ei avslutning
;
syngje ein song til avslutning
;
saka fekk ei endeleg avslutning
markering av at noko er avslutta
Døme
ha avslutning for ein medarbeidar som går av med pensjon
i ballspel: skot på mål
Døme
den knallharde avslutninga gjekk forbi keeperen og i mål
Artikkelside
avisoverskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tittel
(1)
over ein tekst i ei
avis
(1)
Døme
berre lese avisoverskriftene
;
saka fekk store avisoverskrifter
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 41
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100