Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 72 oppslagsord

etnisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld tilhøyrsle til eller opphav i ein kultur, ei folkegruppe eller eit geografisk område
    Døme
    • etnisk mangfald;
    • personar med ulike etniske bakgrunnar;
    • etnisk diskriminering er ulovleg
  2. som gjeld, er inspirert av eller karakteristisk for ikkje-vestlege kulturar og tradisjonar;
    jamfør eksotisk
    Døme
    • etnisk musikk;
    • restaurantar som serverer etnisk mat

Faste uttrykk

  • etnisk gruppe
    folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemene sjølve og av andre blir sett på som distinkt frå andre grupper
  • etnisk reinsing
    folkemord eller det å drive vekk ei uønska folkegruppe frå eit område med mål om å gjere området etnisk homogent

essens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin essentia ‘vesen, det vesentlege’ av esse ‘vere’

Tyding og bruk

  1. konsentrat (2) av eit stoff;
    uttrekk av plante;
    Døme
    • tilsetje essens av vanilje;
    • ein essens kokt på eddik og estragon
  2. viktigaste innhald;
    Døme
    • essensen i boka;
    • sjølve essensen i kjærleiken;
    • oppsummere essensen i undersøkinga

eo ipso

adverb

Opphav

frå latin ‘i sjølve dette’

Tyding og bruk

i og med dette;
nettopp derfor

didaktikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk didaktike (tekhne) ‘undervisnings(kunst)'; av didaktisk

Tyding og bruk

del av pedagogikken som gjeld sjølve undervisninga;
lære om undervisningsmetodar

defekt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør defekt (2

Tyding og bruk

noko som forhindrar noko frå å fungere optimalt;
lyte (1, mangel, uheilskap
Døme
  • ein defekt med systemet;
  • det er ein defekt i sjølve designet

brøk

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk brok, brök; same opphav som brokk

Tyding og bruk

eit visst tal av dei jamstore delane som ei eining er delt i, uttrykt med ein teljar (1) som merkjer av talet på delane og ein nemnar som syner kor mange delar eininga er delt i
Døme
  • er ein brøk

Faste uttrykk

brekke 2

brekka

verb

Opphav

samangliding av lågtysk breken og bräken

Tyding og bruk

  1. få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande;
    Døme
    • brekke av ei lita grein;
    • ho brekte nakken på fisken
  2. Døme
    • skistaven brekte;
    • leppestiften var brekt
  3. arbeide ut layouten i ei trykksak
    Døme
    • dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
  4. endre ein farge med å blande han med ein annan farge
    Døme
    • brekke fargen mot gult

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne ein sats i spalter og sider
  • brekke seg
    kaste opp;
    spy (2
    • ho brekte seg av lukta

bevisstgjere

bevisstgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk bewusstmachen

Tyding og bruk

Døme
  • bevisstgjere elevane om kva dei sjølve ynskjer

benkeframlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg i politikk: framlegg som blir sett fram av ein representant (opphavleg frå ein representantbenk) under sjølve drøftinga utan at saka er førebudd (av ei nemnd eller liknande)

balle 2

balla

verb

Opphav

norrønt balla; av ball (1

Tyding og bruk

  1. klemme (saman) i ein ball
    Døme
    • balle kleda saman
  2. vikle (1, sveipe (2), pakke (2, 1) noko rundt noko anna
    Døme
    • balle vara inn i eit papir;
    • balle ullteppet godt kring seg
  3. Døme
    • dei balla det til for seg sjølve

Faste uttrykk

  • balle på seg
    vekse, auke, stige
    • problema berre balla på seg