Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
104
oppslagsord
uhorveleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
horve
(
1
I)
Tyding og bruk
svært stor, umåteleg, veldig, uvanleg
ei
uhorveleg
mengd, vidd
;
uhorveleg
regn
;
uhorveleg
med bær
som
adverb
:
uhorveleg
stor, diger, lang, vid, mykje, sterk
Artikkelside
ugodsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ublid
,
morsk
,
uvenleg
;
utriveleg
,
ukoseleg
;
motbydeleg
,
stygg
(
2
II)
,
fæl
;
uhyggeleg
Døme
eit
ugodsleg
menneske, dyr, andlet, auge, syn
;
ein
ugodsleg
låt
;
ei
ugodsleg
gjerning, skildring
ovleg
,
veldig
Døme
ugodsleg
fart
;
ugodsleg
(til) regn
;
ugodsleg
med bær
som
forsterkande
adverb
:
ugodsleg
fæl, stor, lenge
Artikkelside
true
,
truge
3
III
trua, truga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrúga
Tyding og bruk
tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler
eller
hard pågang
;
kome med trugsmål (mot)
;
gjere redd (med vilje), skremme
Døme
truge
ein med kniv, med represaliar
;
truge
ein til å bli med
;
truge
med streik, med å gå av
;
truge
til seg pengar
;
truge
pengar av ein
;
truge seg fram
;
han både lokka og truga
hytte (som trugsmål)
true
med neven, handa
nøyde
,
tvinge
(
2
II)
true
i seg maten
;
true
på ein varer
;
dei laut trugast til bords
vere ein (nær) fare (for)
;
verke farleg (for)
Døme
fienden trugar landet
;
landet er truga av krise
;
fleire hus var truga av brannen
;
stoda hans er truga
;
sigeren var aldri truga
;
det trugar med regn
Faste uttrykk
truge med
upers: sjå ut til
eller
vere nær ved
huset trugar med å rase saman
Artikkelside
tru
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúa
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
og
tru
(
2
II)
Tyding og bruk
halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
Døme
eg er ikkje viss, men eg trur det er han
;
eg trur han er svensk
;
du skal vite, ikkje tru
;
alle trur eg er rik
;
ingen skulle tru at ho er bestemor
;
eg trur det blir regn
;
eg trur eg prøver
–
eg vil (jammen) prøve
;
dette er berre noko du t-r
;
tru (altfor) godt om ein
;
dette hadde eg ikkje trudd om deg
;
han er vel ein 50 år, skulle eg tru
;
moro ja, eg skulle da tru det
–
det skal vere visst
;
det kan ein da ikkje tru
–
det kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje
;
du må
(el.
kan) tru ho vart sint
–
du store min kor sint ho vart
;
skal tru om han kjem?
–
eg lurer på om han kjem
;
er det sant, skal tru?
–
jamfør
tyd. 5
ha tiltru til, lite på
Døme
eg trur ikkje på det ho seier
;
eg trudde ikkje mine eigne auge
;
tru på det ein driv med
;
tru på fri konkurranse
;
trur du meg ikkje?
tru ein på hans ord
;
han er ein svikar, tru du meg!
ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
i
religiøst mål
: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg
I truande 1
)
tru på Gud
;
ha vanskeleg for å tru
(over)late i tillit,
fortru
(2)
tru nokon til å passe huset
–
jamfør
trudd
vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
Døme
tru på ein gud
–
jamfør
tyd. 2
;
tru på ufoar
;
tru på julenissen
fortru
(3)
Døme
tru seg til ein
brukt i
infinitiv
for å uttrykkje uvisse (
forkorting
av
skal tru, må tru
):
Døme
tru om han kjem?
kjem han, tru?
Faste uttrykk
tru seg
ha sjølvtillit; våge
Artikkelside
tråregn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
langvarig regn
Artikkelside
tiltjukning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
om vêret: det å tjukne til
Døme
tiltjukning til regn
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
;
tyding
5 etter
engelsk
tight
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opning, gjennomgang
;
heil
(
1
I)
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
lydtett
;
lystett
;
vasstett
;
korken er tett
;
tønna, vasken er tett
;
vere tett i nasen
som er utan (
eller
med berre små) hol, sprekkar
eller
mellomrom
;
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
;
ugjennomsiktig,
ugjennomtrengeleg
,
tjukk
Døme
tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår
;
garn med tette masker
;
det er tett med folk, hus, bilar, bladlus
;
tett snø(fall), regn
;
tett som hagl
;
det snør tett
;
tett skodde
;
lufta er tett av røyk
–
fylt, tung
;
tett mørker
i
uttrykk
:
samantrengd
, ihoppressa, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett busetnad
;
tett trengsel
særleg
som
adverb
stå, gå, sitje tett
;
bu tett
nært, utan mellomrom, stramt
klemme noko(n) tett inntil seg
;
danse tett saman
;
kleda slutta tett om kroppen
nær, like, kloss (inntil, ved noko)
bu tett ved skulen
som har ein fast konsistens
;
fast bygd, solid
;
fyldig
Døme
ein tett kar, plugg
trong
(
2
II)
,
dum
Døme
tett i skallen, nøtta
;
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
som
adverb
: med stutte mellomrom, ofte, støtt
bilane køyrer tett
;
drikke tett
Faste uttrykk
halde tett
òg overf: ikkje seie noko
tett i tett
med stutt
eller
lite mellomrom
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside
takvatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(regn)vatn som samlar seg frå eit tak
Artikkelside
søg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿgr
‘ståk, uro, regn’
Tyding og bruk
brusing, susing
Døme
vårsøg
Artikkelside
syndflod
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
omlaga av
lågtysk
sintfluot
eigenleg
‘vedhaldande, sterk straum’
Tyding og bruk
i
bibelmål
, i bunden form
eintal
: storflaumen som etter 1. Mos 6–9 råka menneska
på grunn av
syndene deira
storflaum
;
vedhaldande, sterkt regn
Døme
vårløysinga var reine syndfloda
i
overført tyding
:
få ei syndflod av reklame i postkassa
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100