Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 188 oppslagsord

kystbu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Tyding og bruk

person som bur ved kysten

køye 1, køy

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk koje, frå nederlandsk kooi, samanheng med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Tyding og bruk

veggfast eller opphengd sengestad om bord i båt, på hytte eller liknande;
ein av fleire sengestader over kvarandre
Døme
  • lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordetsjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå undersøkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko underdet er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje underha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverrejamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitti same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga

koie

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lågtysk, frå latin cavea ‘bur’; same opphav som køye (1

Tyding og bruk

primitiv hytte, opphavleg brukt av skogsarbeidarar og jegerar

kaninbur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bur (2, 1) til å ha kanin(ar) i

hesperide

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk hesperides, av hespera ‘kveld, vest(en)'

Tyding og bruk

særleg i fleirtal, i gresk mytologi: døtrene til Natta som bur lengst mot vest og vaktar dei gylne epla som gjev evig ungdom

jord

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
    Døme
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
  2. i bunden form eintal: jordoverflata
    Døme
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast;
    Døme
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eige mykje jord;
    • gje frå seg jorda
  4. lause avleiringar som vekstar kan leve i
    Døme
    • kjøpe jord til potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle til jorda
    mislykkast
    • alle forslaga hadde falle til jorda
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • halde seg på jorda
    vere jordnær
  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til ei realistisk forståing av situasjonen;
    i ein nøktern tilstand
    • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    • når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    • jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken

i høve til

Tyding og bruk

Sjå: høve
  1. når det gjeld;
    Døme
    • sett i høve til folketalet;
    • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
  2. jamført med
    Døme
    • ho er høg i høve til systera si;
    • Noreg er lite i høve til India

innlending

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lending

Tyding og bruk

  1. innfødd person;
    til skilnad frå utlending
  2. person som bur i innlandet