Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 50 oppslagsord

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin durus ‘hard’

Tyding og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) frå grunntone (1);
    glad toneart;
    til skilnad frå moll
    Døme
    • songen går i dur
    • i overført tyding: glad og optimistisk stemning
      • livet går både i dur og moll
  2. einsformig måte
    Døme
    • i same duren

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retninga
    • det var i november eller noko i den dur

dur 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dure (1

Tyding og bruk

det å dure;
durande lyd
Døme
  • ein monoton dur;
  • dekka laga ein rytmisk dur mot asfalten;
  • duren var høg og irriterande

d-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

diss-moll

substantiv hankjønn

Opphav

av diss (1

Tyding og bruk

toneart med diss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;

diatonikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dia- og tonos ‘tone’; jamfør diatonisk

Tyding og bruk

tonesystem av heile og halve tonar, som i dur- og mollskalaen;
til skilnad frå kromatikk

c-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ciss-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

C 1, c 1

substantiv hankjønn

Uttale

se

Tyding og bruk

  1. uttala som s føre i, y, æ, ø og med få unntak føre e, som k føre a, o og u og føre konsonant, unnateke h
    Døme
    • liten c;
    • stor C;
    • C er tredje bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) første tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør C-dur og c-moll
    Døme
    • høg c;
    • låg c;
    • trestroken c
  3. merke på at noko kjem som nummer tre
    Døme
    • oppgang C;
    • del C
  4. tredje beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skal frå A til F)
    Døme
    • han fekk karakteren C

b-moll

substantiv hankjønn

Opphav

av B (1

Tyding og bruk

Ass-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

toneart med Ass til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a og d;