Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

tvungen

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. lovfesta, påboden, obligatorisk; motsett frivillig (1)
    Døme
    • tvungen skulegang, verneplikt, mekling, lønsnemnd
  2. Døme
    • ein tvungen latter;
    • smile, gå, røre seg på ein tvungen måte
Artikkelside

tveng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þvengr; samanheng med tvinge (1 og tvinge (2

Tyding og bruk

snor, band (på sokk);
reim (på sko)
Artikkelside

tvangsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel til å tvinge nokon med
Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge;
    press (2, makt(middel);
    • bruke tvang mot nokon;
    • gjere noko av el. under tvang;
    • fri seg frå tvangen;
    • det er frivillig og ingen tvang;
    • kjenne arbeidet som ein tvang
    • bandtvang;
    • visumtvang
Artikkelside

true, truge 3

trua, truga

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler eller hard pågang;
    kome med trugsmål (mot);
    gjere redd (med vilje), skremme
    Døme
    • truge ein med kniv, med represaliar;
    • truge ein til å bli med;
    • truge med streik, med å gå av;
    • truge til seg pengar;
    • truge pengar av ein;
    • truge seg fram;
    • han både lokka og truga
    • hytte (som trugsmål)
      • true med neven, handa
    • nøyde, tvinge (2
      • true i seg maten;
      • true på ein varer;
      • dei laut trugast til bords
  2. vere ein (nær) fare (for);
    verke farleg (for)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • landet er truga av krise;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga;
    • det trugar med regn

Faste uttrykk

  • truge med
    upers: sjå ut til eller vere nær ved
    • huset trugar med å rase saman
Artikkelside

trælke

trælka

verb

Opphav

norrønt þrælka

Tyding og bruk

  1. tvinge under seg, halde i ufridom, (under)kue
    Døme
    • trælke folket
  2. slite og slepe, træle
Artikkelside

trygle

trygla

verb

Opphav

lågtysk truggelen ‘tigge, svike’

Tyding og bruk

  1. be audmjukt og inderleg, naudbe, tigge
    Døme
    • trygle om nåde;
    • trygle og be om å få bli med
  2. krevje hardt, tvinge, truge
    Døme
    • trygle noko av ein
Artikkelside

trumpe

trumpa

verb

Opphav

samanheng med trampe (2; i tyding 2 med innverknad frå trumfe

Tyding og bruk

  2. Døme
    • trumpe noko til, fram, igjennom;
    • trumpe seg fram
Artikkelside

trumfe

trumfa

verb

Opphav

av trumf; i tyding 2 påverka av trumpe

Tyding og bruk

  1. bruke trumf (1), stikke med trumf
  2. Døme
    • trumfe igjennom framlegget trass i sterk motstand;
    • trumfe seg fram;
    • trumfe (seg) til å bli med
Artikkelside

trugle 1

trugla

verb

Opphav

samanheng med true og trygle

Tyding og bruk

Døme
  • trugle ein til noko
Artikkelside
Side 4 av 6