Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

huff a meg

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk;
Sjå: huff
Døme
  • huff a meg, for eit syn!

hylekor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe av meiningsfellar som uttrykkjer misnøye over noko
Døme
  • vere med i hylekoret mot leiinga

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 3);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar

geipe 2

geipa

verb

Opphav

norrønt geipa ‘slarve’; samanheng med gipe (2 og gine

Tyding og bruk

  1. gjere grimasar, vri på munnen (av misnøye, motvilje, vanvyrdnad, hån, gjøn)
    Døme
    • geipe til nokon
  2. skulle til å gråte;
    gråte, sutre
    Døme
    • kva geiper du for?

grynte

grynta

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. om visse dyr, særleg gris: gje frå seg ein kort strupelyd utan å opne munnen
    Døme
    • grisen gryntar
  2. om person: gje frå seg uartikulerte lydar for å uttrykkje misnøye
    Døme
    • ho berre grynta til svar

beklageleg

adjektiv

Uttale

beklaˊgeleg

Opphav

av beklage

Tyding og bruk

som ein seier seg lei for eller uttrykkjer misnøye med;
syrgjeleg, uheldig
Døme
  • ein beklageleg feil

beklage

beklaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

beklaˊge

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

seie seg lei for;
be om orsaking for
Døme
  • ho beklaga at planane stranda

Faste uttrykk

  • beklage seg over
    gje uttrykk for misnøye med
    • beklage seg over situasjonen
  • beklage seg
    klage si naud
    • ikkje beklag deg!

utakk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

inga takk;
Døme
  • få berre utakk for strevet

uro

substantiv hokjønn

Opphav

og ro (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i uro
  2. skipling av fred og ro;
    Døme
    • det er uro i klassa
  3. Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • raseuro
  4. mild verk, murring i kropp eller lemer
  5. Døme
    • ha uro i sjela
  6. pendel i urverk
  7. opphengd pynt (m a av halm) som svingar i luftdraget
  8. samnamn på klegg, fluge, mygg og liknande

unøye

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nøye (1

Tyding og bruk