Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 741 oppslagsord

rest

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør restere

Tyding og bruk

det som er eller blir att av noko;
Døme
  • restar frå middagsbordet;
  • restar av ein mur;
  • resten vart betalt seinare;
  • han sov resten av natta;
  • bli til rest

Faste uttrykk

  • bli/vere til rest
    bli, vere til overs
  • stå til rest
    vere ubetalt

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

kvit brur

Tyding og bruk

brur kledd i kvitt;
Sjå: brur, kvit
Døme
  • ho skal stå kvit brur

brudgom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brúðgumi, av gumi ‘mann’; samanheng med latin homo ‘mann’

Tyding og bruk

mann den dagen han giftar seg
Døme
  • stå brudgom

brur, brud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brúðr

Tyding og bruk

kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
  • stå brur;
  • brur og brudgom;
  • brura har slør framfor andletet

Faste uttrykk

  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane

brettkøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stå på snøbrett eller rullebrett

brettsegling, brettsigling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stå på seglbrett
Døme
  • drive med brettsegling i ferien;
  • vere verdsmeistar i brettsegling

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg gammalhøgtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

opning i forsvarsverk som ein fiende har skote, sprengt eller liknande
Døme
  • keisaren rei gjennom ein bresje i muren;
  • ein bulldosar slo ein bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    verje
    • gå i bresjen for meir likestilling;
    • stå i bresjen for feiringa
  • slå ein bresje i
    i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare;
    (delvis) bryte ned
    • slå ein bresje i argumentasjonen

gå/stå i bresjen for

Tyding og bruk

kjempe for;
verje;
Sjå: bresje
Døme
  • gå i bresjen for meir likestilling;
  • stå i bresjen for feiringa