Nynorskordboka
brudgom
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein brudgom | brudgomen | brudgomar | brudgomane |
| brudgommen | brudgommar | brudgommane | |
Opphav
norrønt brúðgumi, av gumi ‘mann’; samanheng med latin homo ‘mann’Tyding og bruk
mann den dagen han giftar seg
Døme
- stå brudgom