Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

vitneføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å føre fram vitne (1, 1)
Artikkelside

vitnefør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

som (etter lova) kan brukast til vitne
Artikkelside

vitnefast

adjektiv

Tyding og bruk

som kan stadfestast med vitne
Døme
  • det står vitnefast
Artikkelside

vitneavhøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avhøyre vitne
Artikkelside

truverdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein må tru på og ha tillit til;
    som verkar sann;
    Døme
    • ei truverdig framstilling;
    • truverdige vitne(mål);
    • underskrift frå ein truverdig person
  2. Døme
    • ein truverdig arbeidskar
Artikkelside

trulovar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som går god for at visse vilkår er oppfylte slik at eit giftarmål kan kome i stand;
vitne ved giftarmål
Artikkelside

tingsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vitne som gjev vitneprov utanfor hovudforhandlinga
Artikkelside

tiltale 2

tiltala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tale (2

Tyding og bruk

  1. vende seg til, rette ord til
    Døme
    • dei tiltalte kvarandre med etternamn
  2. i jus: setje under tiltale;
    Døme
    • vere, bli tiltalt for drap
    • i perfektum partisipp brukt som substantiv:
      • vitne til fordel for (den) tiltalte – den klaga
  3. verke lokkande
    Døme
    • kjenne seg tiltalt av noko(n)
Artikkelside

testimonium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin testis ‘vitne’

Tyding og bruk

(skriftleg) vitnemål, vitnesbyrd;
Artikkelside

testasjon

substantiv hankjønn

Opphav

latin testatio av testari ‘å vitne’

Tyding og bruk

  1. skriftleg vitnemål eller stadfesting
Artikkelside
Side 3 av 5