Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
57
oppslagsord
ikkje ei sky på himmelen
Tyding og bruk
klarvêr; problemfri tilstand
;
Sjå:
sky
Artikkelside
haugsky
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sky
(
1
I
, 1)
med skarpe konturar, ofte med form som tårn eller kuplar
;
kumulussky
Artikkelside
godvêrssky
,
godverssky
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sky som lagar seg i
godvêr
eller
varslar godvêr
Døme
kvite godvêrsskyer på himmelen
Artikkelside
ygg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ugg
(
2
II)
Tyding og bruk
omhugsam
,
vyrk
;
var
(
3
III)
,
varsam
,
redd
,
sky
(
2
II)
Døme
hesten, sauen er så ygg
;
guten vart noko ygg av seg
Artikkelside
varsku
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
vare
(
2
II)
;
vare
(
3
III)
og
sky
(
3
III)
Tyding og bruk
åtvare, gje melding om noko (farleg)
Døme
varsku om brann
;
varsku om middag
;
varsku lensmannen
–
seie frå til lensmannen
Artikkelside
uvêrssky
,
uverssky
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mørk, trugande (tore)sky
;
òg i
overført tyding
:
Døme
det kjem uvêrsskyer inn over idyllen deira
Artikkelside
ullsky
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sky som liknar ull
;
haugsky
Artikkelside
tam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tamr
Tyding og bruk
som er varig tamd;
motsett
vill
(1)
Døme
tamme duer
som er kortvarig tamd
;
som torer nærme seg folk;
motsett
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein tam elg, rev
om folk:
spak
(
2
II)
,
føyeleg
;
i
overført tyding
: fargelaus, lite spennande
Døme
litt tam stemning
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
farleg
, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
hard
,
uroleg
sjøen gjekk stygg
fæl
,
lei
(
3
III)
ei stygg ulykke
;
ein stygg affære
;
vere stygg til å lyge, stele
faretruande
,
illevarslande
drøyme stygt
;
sjå stygt ut for ein
dumdristig
,
uvørden
stygg køyring
ljot
,
motbydeleg
,
ufager
Døme
vere stygg å sjå på
;
ha stygge tenner
keiveleg
ei stygg handskrift
klumpete
ei hakke med stygt skaft
uflidd
dressen var flekkete og stygg
;
vere stygg på håret
ufyseleg
stygt vêr
uhyggeleg
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
lei
(
3
III)
,
uskikkeleg
,
vond
Døme
vere stygg med, mot ein
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar, tankar
;
fare stygt fram
lei
(
3
III)
,
låk
vere stygg å banne, drikke, stele
usømeleg
skrive stygge ord på doveggen
;
fortelje stygge historier
lur
(
5
V)
,
utkropen
ein stygg fant
redd
,
sky
(
2
II)
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
solsky
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sky som lyser av sola
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100